| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven markerer slutten på vår gjennomføring av studiet ”Master i ledelse, med spesialisering i personalledelse og kompetanseutvikling” ved Universitetet i Agder høstsemesteret 2008. Vår målsetting med oppgaven har vært å anvende vitenskapelig metode på en problemstilling. Vi har valgt å ta utgangspunkt i den omorganiseringsprosessen Skatteetaten har gjennomgått. En prosess som kan beskrives som revolusjonær (Jacobsen 2004). Skatteetaten gikk fra å være et rent byråkrati etter Max Webers definisjon (Busch mfl 2003) til en form for funksjonsorganisering. I den anledning valgte vi å ta for oss et utvalg av ansatte ved avdeling for kontroll og rettsanvendelse i Grimstad. Målsetningen for omorganiseringen var blant annet å oppnå økt læring, effektivisering og trivsel. Vi ønsket å finne et svar på om vår undersøkelsesgruppe opplevde at de hadde oppnådd målsettingene i løpet av vår undersøkelsesperiode.
Masteroppgavens problemstilling er:
Hvordan opplever ansatte i Skatteetaten, avdeling for kontroll og rettsanvendelse i Grimstad, omorganiseringen vurdert ut fra etatens egne mål om læring, effektivitet og trivsel?
For å løse denne oppgaven har vi valgt en kvalitativ tilnærming. Vi har i all hovedsak basert vår datainnsamling på enkelt intervjuer med medlemmene av undersøkelsesgruppen. Vi har også hatt mer uformelle samtaler, samt at vi har kommunisert noen hovedfunn underveis med enkelte medlemmer, for å sjekke at vi har samme oppfatning, noe som har stor betydning for oppgavens validitet.
Når det gjelder oppgavens teoretiske aspekt, har vi som hovedmodell benyttet Leavitts diamant for de sentrale elementer i en organisasjon i (Jacobsen 2004). Modellen representerer de tre nivåene som vi har undersøkt i denne sammenheng: Aktørnivået, strukturnivået og teknologinivået. Vi har følgelig undersøkt de tre målsettingene om økt læring, trivsel og effektivitet opp mot de tre nivåene i Leavitts modell som er nevnt ovenfor.
Det vi finner ved avdelingen i Grimstad er at ansatte ikke opplever at omorganiseringen har ført til økt trivsel, læring og effektivitet totalt sett. Imidlertid mener vi å ha lokalisert at det fins et mikrosamfunn (von Krogh mfl 2005) eller et sosialt læringsmiljø (Illeris mfl 2004) på aktørnivået. I dette mikrosamfunnet mener vi å kunne identifisere at den enkelte opplever både trivsel, effektivitet og læring i samhandling med sine kolleger.
Selv om kravene og den ytre påvirkning fra omorganiseringen er stor, så klarer altså mikrosamfunnet å leve med dette. Følgelig synes det som om mikrosamfunnet har klart å oppnå målsettingen nærmest på tross av den massive omorganiseringen og den ambisiøse målsettingen. Dette oppleves derfor som et paradoks i forhold til oppfatningen som gjelder generelt eller totalt for de tre målsettingene, hvor undersøkelsesgruppen opplever at målsettingene langt fra er oppnådd. Isolert sett mener vi å kunne konkludere med at den enkelte opplever positiv utvikling, når det gjelder læring og trivsel på aktørnivå i mikrosamfunnene.
Avslutningsvis i oppgaven stiller vi spørsmålet om Skatteetaten er på vei til å bli en mer lærende organisasjon, med økt evne til å lære av egen erfaring. | en |
