| dc.description.abstract | Tema for denne mastergradsoppgaven er Norges Motorsportforbunds omfattende
organisasjonsendring. Denne endringen har blitt sett i sammenheng med Jacobsens (2004)
modell for planlagt endring og Leavitts (1964) forståelse av organisasjoner. For å hente inn
data har det blitt brukt kvalitative metoder der det sentrale har vært å innhente erfaringer,
kunnskap og subjektive opplevelser fra disse prosessene. Metodene som har vært brukt er
kvalitativ dokumentanalyse, gruppeintervju og dybdeintervju.
Oppgaven viser at mine funn tyder på at Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité sitt ønske om færre og større forbund var en betydelig ytre drivkraft for at det
daværende Norges Motorsykkelforbund nedsatte Rønningutvalget for å utrede en analyse av
motorsporten i Norge. Utvalgets konklusjon og anbefaling til Forbundsstyret var å starte en
prosess for å samle motorsporten i Norge til ett felles forbund – Norges Motorsportforbund.
Det nye organisasjonskartet ble vedtatt av de involverte partene og sammenslåingen av
Norges Motorsportforbund var gjeldende fra 1.1.2002. Dette tyder på at de ytre drivkreftene
ble implementert hos organisasjonsmedlemmene og viste seg dermed som indre drivkrefter.
Oppgaven viser videre at det oppstod en indre ubalanse etter sammenslåingen og det viste seg
et behov for å gjenopprette balansen internt. Det ble nedsatt et organisasjonsutvalg som
vurderte alternative måter å organisere Norges Motorsportforbund på, og det munnet ut i en
lovendring i 2007, der forbundet gikk fra å være et særforbund, til å bli et fleridrettsforbund
med underliggende avdelingsforbund. Dette skulle gi avdelingsforbundene økt grad av
selvstyret. Det ble opprettet flere formelle styrer, og det oppstod en opplevelse av at forbundet
ble mer komplekst og formalisert. Mine data viser at det var flere målsettinger med
lovendringen i 2007. Disse var blant annet at det skulle bli mindre vei mellom Forbundsstyret
og idrettslig aktivitet, Norges Motorsportforbund skulle profesjonaliseres og mer
beslutningsmyndighet skulle desentraliseres. Tilslutt var det et mål om at en større andel
økonomiske ressurser skulle gå til idrettslig aktivitet. Dette drøftes i oppgaven. Det siste hovedfunnet i oppgaven viser at endringsprosessene Norges Motorsportforbund
oppleves som top-down styrt. Det vil si at mange av informantene opplever at endringene har
blitt presset gjennom av den administrative og politiske ledelsen. Funnet er riktignok ikke helt
entydig, da noen av informantene hevder at endringsprosessene har vært preget av involvering
og medbestemmelse.
Helt tilslutt i oppgaven viser jeg hovedfunnene og fremtidige forbedringer av organisasjonen
informantene selv ønsker. I tillegg ser jeg Norges Motorsportforbund sin
organisasjonsendring i et metaperspektiv. | en |
