"Representanter for håpet" : en studie av erfaringskonsulentens rolle og funksjon i det psykiske helsefeltet

Abstract

Psykiske lidelser er den mest brukte diagnosen i Norge. Økt fokus på psykisk helse og brukermedvirkning har vært et stort satsningsområde i Norge de siste årene. Erfaringskompetanse er et voksende felt innenfor psykiske helsetjenester, og kan sees på som en videreføring av brukerperspektivet. Sett i lys av at erfaringskompetanse er et relativt nytt felt innenfor psykisk helsearbeid, er det lite forskning på systematisk ansettelse av mennesker med brukererfaring. Hvordan kan tidligere brukere med erfaring fra å være psykisk syke være nyttige i psykiske helsetjenester? Hensikten med denne studien er å belyse et utvalg erfaringskonsulenters erfaringer med å jobbe i det psykiske helsefeltet. Hvilken rolle og funksjon har de og hvordan kombineres erfaringer og fagkompetanse i det psykiske helsefeltet? Problemstillingen lyder slik: «Hva er erfaringskonsulentenes rolle og funksjon i det psykiske helsefeltet?» Datainnsamlingen ble gjort våren 2013 gjennom kvalitative dybdeintervju, me temabasert intervjuguide, av syv informanter som jobber innfor det psykiske helsefeltet. Fire av informantene er ansatt i klinikk for psykisk helse, mens tre av dem jobber på et brukerstyrt senter. Analysen av datamaterialet frembrakte noen fremtredende fellestrekk blant informantenes beskrivelser og oppfatninger av deres rolle og funksjon. Informantene hadde en felles oppfatning av at de i kraft av egne erfaringer ga håp om bedring til pasientene. De pekte alle på at den gjensidige gjenkjennelse mellom dem og brukerne/pasientene kunne være viktig for brukernes/pasientenes bedring og opplevelse av å bli forstått og hørt. Det var stor enighet blant informantene om at erfaringskompetanse bør være et supplement til fagkompetanse, og at den ikke kan stå alene. Et fremtredende funn er erfaringskonsulentenes ønske om tettere samarbeid med de fagansatte og større markedsføring fra ledelsen. Rollen oppleves av de fleste informantene som tydelig. Samtidig blir rollen beskrevet som fri og udefinert. Den frie rollen oppleves som både positiv og negativ. Noen etterlyste imidlertid fastere rammer, og et tydeligere mandat. Oppgaven konkluderer med at erfaringskonsulentenes mest synlige funksjon er gjenkjennelsen og håpet de gir pasienten. Erfaringskonsulentene kan selv bli styrket gjennom arbeidet de gjør. Man kan dermed snakke om en dobbelgevinst der både bruker og brukeransatt drar nytte av erfaringskompetanse. For å kunne gi håp og jobbe som erfaringskonsulent er det viktig at den brukeransattes sykdomshistorie er bearbeidet. Det kan se ut til at erfaringskonsulentenes rolle bør tydeliggjøres i forhold til hvor fri eller hvor definert den skal være. I forlengelsen av det er det viktig at det er samsvar mellom ledelsens forventninger og erfaringskonsulentens forutsetninger. Erfaringskompetanse som arbeidsfelt innenfor psykisk helsearbeid er enda «ferskt.» Det kan ta tid før ordningen med erfaringskonsulenter blir etablert. Med tiden vil man antagelig få flere «rollemodeller» å lære av, slik at erfaringskonsulentene og de fagansatte har flere erfaringer å se til.