| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i lærekandidatordningen (LKO). Dette er en del av videregående opplæring (VGO) der kandidater innen yrkesfag legger opp til et planlagt løp mot grunnkompetanse, som er en kompetanseform på et lavere nivå enn full yrkeskompetanse. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan trekk ved individet og faktorer i systemet påvirker gjennomføring av VGO og overgang til arbeidslivet, for kandidater som omfattes av LKO. I masteroppgaven vurderes gjennomføring av VGO ut ifra om kandidaten fullfører opplæringen eller ikke. Overgang til arbeidslivet vurderes ut ifra om kandidaten kommer i jobb eller ikke etter opplæringen. Masteroppgaven er knyttet til et evalueringsprosjekt fra Telemark fylkeskommune, som er den første evalueringen som er gjort av LKO i Norge. Gjennom et spørreskjema er det innhentet data fra 106 tidligere kandidater i Telemark. Analysene i min oppgave baserer seg hovedsakelig på besvarelsene fra spørreskjemaet, men er i tillegg supplert med telefonintervju. Resultatene i undersøkelsen gir omfattende beskrivende analyser av LKO. I tillegg gjør oppgaven et viktig arbeid ved å prøve å gå utover det deskriptive for å undersøke kausale sammenhenger. Et hovedfunn er at gjennomføring av LKO, har begrenset effekt på hvorvidt kandidatene kommer i jobb etter opplæringen eller ikke. I tillegg viser det seg at mange av kandidatene har forbindelser til NAV, uansett om de gjennomfører opplæringen eller ikke. Et annet funn er at kandidatene oppgir å ha et stort behov for tilpasset opplæring. Resultatene tyder imidlertid på at økt tilrettelegging kan bidra til for snevre læremål, slik at kandidatene ikke er til nytte for arbeidslivet etter at de fullfører VGO. I oppgaven drøftes det derfor om kandidatene tilegner seg nyttig kompetanse for arbeidslivet, eller om de er til oppbevaring i LKO. Et siste funn, som presenteres i dette sammendraget, er at kandidatene trives bedre i den praktiske delen av opplæringen når de er ute i bedrift, enn i skolen. Utover dette presenterer oppgaven flere funn for hvordan trekk ved kandidatene og faktorer i systemet påvirker gjennomføringen i VGO, og overgangen til arbeidslivet. I tillegg til funnene, som er skissert over, avklarer denne undersøkelsen fagfeltets kompleksitet i større grad enn det som er gjort tidligere. Feltet viser seg å være sammenfiltret, og dette må få betydning for senere studier. Min undersøkelse åpner opp for å stille en rekke interessante spørsmål om systemets tilrettelegging av utdanningstilbudet, og i hvilken grad kandidater, utdanning og arbeidsliv trekker i samme retning. | no_NO |
