Sørlandets Europakontor og næringslivet : en kvalitativ studie av næringslivets bruk av Sørlandets Europakontor

Abstract

Denne oppgavens har sitt fokus rettet mot det regionale europakontoret på Agder, Sørlandets Europakontor, og hvordan dette kontoret benyttes av sine målgrupper. Sørlandets Europakontor definerer ut fra sin strategi tre aktuelle målgrupper, som er offentlig sektor, næringslivet (privat sektor) og forskning- og utdanningssektoren. Oppgaven har en todelt probelemstiling. Første del er å finne ut i hvilke grad målgruppene til Sørlandets Europakontor benytter seg av kontoret. Andre del av problemstillingen går på å finne forklarende årsaker som kan forklare gard av bruk, eller fravær av bruk? En antakelse til denne oppgaven er at næringslivet er den målgruppen som i lavest grad benytter seg av Sørlandets Europakontor. Første spørsmål vil bli belyst ved å gjøre en kvalitativ dokumentanalyse av Sørlandets Europakontors aktivitetsrapporter for perioden 2009-2011. Ut i fra resultatene kan man da få en oversikt over hvordan bruken fra de representative målgruppene faktisk er, og måle målgruppene komparativt. For å belyse det andre spørsmålet vil det bli gjennomført intervjuer av sentrale aktører tilknyttet problemstillingen. Disse dataene vil bli teste opp mot teoretiske perspektiver som skal prøve å finne forklarende årsaker til graden av bruk av Sørlandets Europakontor. De teoretiske perspektivene som blir benyttet er situasjonsbetingelsesteori, ressurs-avhengighetsteori og ressursbasert strategi. På bakgrunn av disse teoriene vil størrelse, usikkerhet, økonomiske ressurser, markedsrelevans, EU-påvirkning og kompetanse bli benyttet som forklarende variabler på graden av bruk. Resultatene av undersøkelsen viser at Sørlandets Europakontor er for lite til å kunne ta på seg store arbeidsoppgaver fra alle målgruppene og at økende fokus på en målgruppe vil medføre mindre fokus på de andre målgruppene. Et annet funn er at næringslivet på Agder ser ikke er stort bruksbehov for Sørlandets Europakontor på det området hvor kontoret selv mener de kan bidra, som er EU-prosjekter. Et annet funn er at kontoret ofte oppfattes som for offentlig rettet.