| dc.description.abstract | Rådmenn innehar en viktig stilling. De er den øverste administrative leder i norske kommuner og har en viktig funksjon som bindeledd mellom det administrative og det politiske. Turnover blant rådmenn er en dramatisk hendelse fordi det bryter den lokale styringsstrukturen i kommunen. Hyppige rådmannsskifter kan dermed få store konsekvenser. Kronen (2011) kartla antall rådmannsskift i alle norske kommuner i perioden 1991-2010. Hun fant til dels betydelig variasjon, og testet gjennom en kvantitativ undersøkelse hvorvidt dette kunne forklares ut ifra strukturelle politiske, økonomiske og geografiske trekk ved kommunene. Disse kontekstuelle forholdene viste seg imidlertid å ha liten forklaringskraft.
Mot denne bakgrunn var formålet med denne undersøkelsen å kartlegge nærmere hvorfor rådmenn slutter, og i neste omgang hvorfor noen kommuner har opplevd hyppige skift og andre få skift. Studien benytter seg av kvalitative metoder og data er samlet inn gjennom åpne intervjuer. Sluttmotivene til personer som forlot rådmannsstillingen i ti norske kommuner mellom 1991-2010 er kartlagt. Fem av kommunene opplevde høy turnover i rådmannsstillingen, mens fem kommuner opplevde lav turnover. Utvalg av case er basert på en antakelse om at mest mulig ulike kommuner er egnet til å synliggjøre eventuelle forskjeller – både når det gjelder sluttårsaker og strukturelle trekk ved kommunene. Teoretisk bygger oppgaven på generelle forklaringsmodeller på turnover blant arbeidstakere generelt, og forskning på turnover blant ledere, ansatte i kommunesektoren og rådmenn spesielt.
Funnene fra studien viser at de fleste selv tok beslutningen om å fratre som rådmann – de sluttet frivillig. De oppgir dessuten sjelden èn utløsende «superfaktor», men flere ulike sluttmotiv, noe som indikerer komplekse, individuelle vurderinger og beslutningsprosesser. Blant jobbrelaterte sluttmotiv dreier det seg i stor grad om faglige, profesjonelle eller karrieremessige sluttmotiv. Mer konkret skilles det mellom 1) organisasjonseksterne forhold som trakk rådmannen mot en ny stilling eller organisasjon, og 2) organisasjonsinterne forhold som bidro til å «skyve» rådmannen mot utgangsdøra. Mange oppgir også private sluttmotiver, ofte knyttet til familiesituasjon, oppvekst eller bosted.
Det ble ikke funnet noen tydelige forskjeller på tvers av kommuner med høy og lav turnover – hverken når det gjelder sluttmotivene blant respondentene, eller politiske, økonomiske og geografiske forhold i kommunene. Det indikerer at de kontekstuelle forholdene jeg har sett på ikke har noen enhetlig effekt på turnoveren, og at det er snakk om personlige veivalg. | no_NO |
