Mot en felles europeisk forsvarsadministrasjon? : forsvarsadministrasjonens handlingsrom, og iverksettingsmyndighet, i EUs flernivåadministrasjon

Abstract

EØS-avtalen preger norsk rolle i EUs flernivåadministrasjon. Tidligere forskning viser at direktorater og etater har fått en økt rolle i EUs administrasjon. I denne studien er ønsket å se om de tendensene og betingelsene er tilstede i Forsvarsadministrasjonen, som ikke direkte preges av EØS-avtalen. Problemstillingen er som følger: “I hvilken grad, og hvordan, inngår norsk Forsvarsadministrasjon i EUs flernivåadministrasjon?” Utgangspunktet for datainnsamlingen er norske og europeiske offentlige dokumenter (NOU’er, stortingsmeldinger og traktater). For å supplere og utdype analysen gjort av disse, er det brukt delvis strukturerte intervju av strategisk utvalgte informanter. To supplerende teorier benyttes for å analysere studiens data; flernivåadministrasjonsperspektivet (FNA) og det organisatoriske perspektivet. Ut fra observasjoner som er gjort i denne studien konkluderes det med at Forsvarsadministrasjonen har en dual rolle i forhold til FD og Kommisjonen. I oppstrømsfasen er det et sterkt preg av nasjonal og politisert myndighet, som viser en politiskadministrativ integrasjon mellom FD og Forsvarsadministrasjonen. Kommisjonen har begrenset myndighet i oppstrømsfasen, og det gjelder også for Forsvarsadministrasjonen. I nedstrømsfasen er bilde endret. Kommisjonen har fått delegert myndighet til oppfølging og kontrollvirksomhet. Forsvarsadministrasjonen har fått delegert myndighet av overordnet politisk styre, og har mer direkte kontakt med Kommisjonen og deltar aktivt i møter og prosjekter. Dette viser en politisk-administrativ desintegrasjon. Forsvarsadministrasjonen har ansvar for iverksetting og implementering på nasjonalt nivå. Det synes derfor at Forsvarsadministrasjonen bryter med det tradisjonelle bildet av grensene mellom en nasjonal sentraladministrasjon og en felles unionsadministrasjon. Denne studien vil således synes å kunne inngå i rekken av tidligere forskning som viser at nasjonale reguleringsorganer opererer med flere hatter når man jobber med EU/EØS-relevant lovgivning, og særlig i nedstrømsfasen.