Tidspress i arbeidslivet : en kvantitativ studie av forklaringer på opplevd tidspress i arbeidslivet

Abstract

Hovedmålet med denne oppgaven har vært å finne forklaringer på opplevd tidspress i arbeidslivet. En del av litteraturen knyttet til temaet tidspress har tatt utgangspunkt i mengden tid man bruker på arbeid. En stor debatt mellom ulike forskere har vært hvorvidt ansatte i dagens samfunn jobber mer eller mindre enn før. Denne oppgaven beveger seg litt bort fra fokuset på mengde tid benyttet på arbeid og forsøker å finne andre forklaringer på tidspresset som ansatte i arbeidslivet opplever. For å se på tidspress i arbeidslivet har jeg i denne oppgaven valgt å se på to ulike former for tidspress. Den første er tidspress som noe negativt. Denne tar sikte på å se på i hvilken grad personene som opplever tidspress mistrives med dette. Den andre er av en mer nøytral art og ser på hvorvidt personene opplever tidspress, uavhengig av om de mistrives eller ikke. De to avhengige variablene i denne oppgaven er altså negativt tidspress og mengde tidspress. Selve prosjektet er av en eksplorativ art, og som metode har jeg benyttet meg av både kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse. Litteraturen og intervjuene gjorde meg i stand til å utforme den endelige spørreundersøkelsen. Før dette ble et stort arbeid lagt ned i en omfattende testundersøkelse. Etter at 53 personer hadde deltatt på testundersøkelsen ble det en reduksjon og raffinering av den endelige undersøkelsen. Resultatene viser at det er ulike forklaringer på både negativt tidspress og mengde tidspress. Tegn på utbrenthet, negativ holdning og spillover fra jobben til hjemmet er de viktigste forklaringene på negativt tidspress i utvalget mitt. Spillover fra jobb til hjem, spillover fra hjem til jobb, overtidsarbeid og utdanning er de viktigste forklaringene på mengde tidspress i utvalget mitt. Det er en sammenheng mellom høyere utdanning og en høyere grad av mengde tidspress. Analysen viser også at personer som er flinke til å sette grenser opplever mindre mengde tidspress. Det er forskjeller mellom forklaringene i de ulike aldersgruppene og ut fra gjennomsnittet kan det virke som om det er personene i alderen 0 til 29 år som opplever både mest negativt tidspress og mengde tidspress. Snittverdiene mellom foreldre med barn i husholdningen og personer uten barn viser at det er små forskjeller i grad av både negativt tidspress og mengde tidspress. Det er forskjellige forklaringer på tidspress mellom kvinner og menn, og kanskje mest interessant er det at menn rapporterer spillover fra jobb til hjem som en viktig forklaring på mengde tidspress, mens kvinnene rapporterer spillover fra hjem til jobb som en viktig forklaring.