Mangfoldsledelse i Kristiansand kommune : hvordan oppfattes og anvendes mangfoldsledelse av ledelseni Kristiansand kommune? I hvilken grad er denne oppfattelsenog praksisen i samsvar med mangfoldsledelsesteorier og empirien?

Abstract

Denne masteroppgaven er en del av studiet Master i offentlig politikk og ledelse, ved Universitetet i Agder(UiA). Formålet med denne oppgaven har vært å bruke vitenskapelige metoder i forskningsprosjektet. Jeg har valgt temaet mangfoldsledelse, og for å klare å innhente informasjon og data har jeg valgt ut organisasjonen Kristiansand kommune(KRS) som casestudie. I praksis har jeg intervjuet ledelsen i organisasjonen på de ulike nivåene i kommunens hierarki. Jeg har formulert problemstillingen slik: Hvordan oppfattes og anvendes mangfoldsledelse av ledelsen i Kristiansand kommune? I hvilken grad er denne oppfattelsen og praksisen i samsvar med mangfoldsledelsesteorier og empirien? For å besvare problemstillingen, har jeg valgt en kvalitativ metode. Datainnsamlingen er foretatt i hovedsak ved hjelp av intervju, og i mindre grad ved hjelp av dokumentanalyse. Respondentene mine besto av ledere i Kristiansand kommune. Jeg brukte en halvstrukturert intervjueform for datainnsamlingen. Teorien som er brukt i oppgaven dreier seg om mangfold og mangfoldsledelsesteorier, samt teorier som handler om multikulturelle organisasjoner. Oppgaven inneholder ulike teoretikere, blant annet Cox, Carrol, Thomas, Roosevelt, Kymlicka. Som fundament i teoridelen, har jeg benyttet meg av den norske boka ”Inkluderingsledelse”. Jeg har også brukt en del av teoriene i den danske rapporten ”Mangfoldighedsledelse mellom vision og praksis”. Det viktigste i oppgavens teoridel har vært å finne materialer som jeg kunne belyse problemstillingen med. Analysen av det innsamlede datamaterialet har vært interessant og spennende. Gjennom analysen fant jeg skillelinjer mellom kommunens målsettinger og respondentenes forklaringer, både på topp- og lav- nivå i organisasjonen. I ”forslag til handlingsprogram(F.T.H) 2009-2012”, handlingsplanen og på toppnivå er det klare målsettinger for hvordan mangfoldet skal være i framtiden i kommunen. På lavere nivåer hadde man ikke fulgt disse målsettingene, og respondentene ga ikke utykk for at de visste at målsettingene eksisterte engang. En annen skillelinje går på språkproblematikken for de ulike områdene i kommunen. Gapet oppstod mellom de enheter og avdelinger som hadde mange ansatte med en annen etnisk bakgrunn og som utførte enkle arbeidsoppgaver, opp i mot enheter som ikke hadde mange ansatte med annen etnisk bakgrunn og som samtidig utførte komplekse arbeidsoppgaver. Den 3 første gruppen av respondentene var mest kritiske når det gjaldt språket, og den andre gruppen av respondentene var mer positive. Men alle var enige i at språket var en stor utfordring for dem. Av andre utfordringer som mangfold kunne ha med seg, var oppfattelsen om at etniske minoriteter var mindre selvstendige. De som sto for denne meningen var de som hadde flere ansatte med annen etnisk bakgrunn. Men dette ble ikke mye vektlagt av de respondentene som ledet områder hvor man trengte folk med høy utdannelse og ekspertise. Et tredje moment er forståelsen for mangfold og mangfoldsledelse. Mangfoldsledelse som strategi, er ikke en strategi som praktiseres i Kristiansand kommune. Selv om mangfold er et ofte brukt begrep i Kristiansand kommune, er mangfoldsledelse et begrep som ikke brukes på lik linje med mangfold. Enkelte ledere har noe kjennskap til strategien, men dette er ikke i tråd med mangfoldsledelsesteorier. Det finnes en felles forståelse for mangfold, men ikke for mangfoldsledelse. Det meste interessante funnet, er at mangfoldsledelse foreløpig ikke er et mål for Kristiansand kommune og praktiseres derfor ikke i kommunen. I drøftingsdelen har jeg tatt en overveielse av dataanalysene i lyset av teoriene som er benyttet i denne oppgaven. Det første jeg kan nevne, er at Kristiansand kommune ikke kan betraktes som en flerkulturell organisasjon, og derfor kan de ikke praktisere mangfoldsledelse. Det er viktig å nevne at Kristiansand kommune bruker mangfoldsledelsestrening for å øke toleransen for mangfold(Cox, 1991). Kristiansand kommune har potensialer for å anvende mangfoldsledelse i organisasjonen, fordi organisasjonen har oppnådd målene med å øke mangfold i organisasjonen i sin helhet. Det er viktig at dette også realiseres innenfor de bestemmende organer og på ledelsesnivået i Kristiansand kommune.