| dc.description.abstract | Ledelse i helsevesenet er i fokus i denne oppgava og ulike aspekter belyses. Dette gjøres på
bakgrunn av de NPM-påvirkningene som har prega helsevesenet gjennom ulike reformer. Jeg
ser på hvilke betydninger kjønn har ved ledelse i sykehus, videre studeres legenes og
sykepleiernes lederrolle og jeg ser på hvordan disse påvirkes av NPM-ideene og sist så ser jeg
på hvilke effekter disse ideene har på ledernes identitet.
Betydning av kjønn ved ledelse:
Når jeg studerer konsekvenser for kjønn i sykehus etter reformene har jeg gjort følgende funn:
o Ledelsesreformen åpna opp for at flere yrkesgrupper enn leger kunne være ledere i
sykehus. Sykepleiere kunne kvalifisere seg til å bli ledere og siden den gruppa
domineres av kvinner så skulle det åpne opp for en jevnere kjønnsbalanse i ledelsen.
Funn fra min undersøkelse så langt etter reformen samsvarer med andre funn hvor det
ser ut som at kvinnelige ledere finnes i såkalte perifere deler av sykehuset, mens
situasjonen er uendra i sentrale posisjoner som på kirurgen og medisinen.
o Lederstillingene som kvinner i hovedsak befinner seg i, begrenses i forhold til
mulighet til ledelse og tømmes for innhold fordi de mangler autonomi, myndighet,
økonomiske rammer og de styres fra oven.
o Lederstillinger fjernes. Rekrutterings og opplæringsstillinger i lavere deler av
hierarkiet fjernes, og avansementstillinger som oversykepleierstillinger fjernes i
mange foretak. Dette gir begrensa mulighet for kvinner i ledelse og kan spesielt være
et savn i sentrale deler av sykehuset hvor kvinner har begrensa mulighet til ledelse.
o Nettverksproblematikk. Blant legene er det få kvinner som er ledere og med det blir
nettverket lite. Dette kan være et hinder for kvinnelige leger til å søke lederstillinger.
Dette problemet forsterkes av at de utestenges fra de mannlige nettverka.
o Kvinner som ledere avviker i forhold til organisasjons forestilling om hvem som er
ledere i organisasjonen og dette kan resultere i at deres kompetanse underkjennes.
o Mitt materiale avspeiler kjønnsdelinga i samfunnet, noe som har konsekvenser for
lønn og hierarkisk plassering.
o Den måten individa samhandler på reproduserer dominans og underordning. Eksempel
på dette er at kvinnelige ledere utestenges fra mannlige nettverk da de ikke passer inn i
bildet av en leder (lederen er mann). Dette forsterkes ved at de kvinnelige lederne
utestenges fra nettverket fordi deres ektefeller tar for stor plass i de sosiale nettverka; de oppfører seg ikke som de stille og høflige konene til de andre sjefene. Med dette
brytes balansen både av den kvinnelige lederen og hennes partner.
o Organisasjonsprosesser som bidrar til at det oppstår kjønnsforskjeller med
underordning kan være både skjulte og åpenbare. Reformene kan være eksempel på en
slik skjult prosess da disse har resultert i dårligere lederbetingelser for kvinnene.
Kjønnsaspektet er ofte fraværende i diskusjoner hvor dette er av underliggende betydning og
dette ser jeg tydelige spor av i mitt materiale:
o De eneste som problematiserer betydningen av kjønn blant mine respondenter er de
kvinnelige legene. De har gått inn i et mannsdominert yrke og er seg bevisst at dette
ikke er problemfritt.
o De mannlige sykepleierne har også gått inn i yrker som er dominert av et anna kjønn,
men de nevner ikke noe om dette. Dette kan komme av at de har utdanna seg til et
kvinneyrke som anses underordna i forhold til legegruppa og denne underordninga
ønsker de ikke å bli identifisert med. Et anna moment er at samfunnsinstitusjoner
organiseres på en måte som preges av mannlig dominans og gir menn makt. Det er
derfor ”naturlig” at de er blitt ledere og dette kan være ei forklaring på hvorfor de ikke
vektlegger dette.
o Forklaringa på måten samfunnsinstitusjoner er organisert kan knyttes til hvorfor de
mannlige legene heller ikke problematiserer kjønnsaspektet; de er menn, leger og
ledere og samsvarer med hvem som er ledere i sykehus.
o Ingen av de kvinnelige sykepleierne nevner kjønnsaspektet og dette kan tolkes som at
de nøytraliserer kjønn ved ikke å nevne det. Ledelse har vært en strategi for
sykepleierne til å oppnå full profesjonsstatus og til frigjøring fra legenes dominans.
Når de kvinnelige sykepleierne ønsker å bli oppfatta som ledere som noe
kjønnsnøytralt, overser de at stereotypien av en leder en den heteroseksuelle mannen
og de overser at utenforstående ser på dem som kvinnelige ledere enten de refererer til
det eller ei. Hvordan ledere påvirkes av NPM-ideene: Funn fra leger som ledere:
o Legelederne i mitt materiale har en sterk forankring i sin faglige bakgrunn, samtidig
som de har et mer helhetlig syn på ledelse og vektlegger lederaspektet sterkt. Dette
kan ses som ei påvirkning fra NPM-ideene. o Funn fra min undersøkelse viser at legene er ledere fordi de ønsker dette og halvparten
av dem har tatt lederutdannelse.
o Ledelse av leger anses som vanskelig og flesteparten av legene fortsetter derfor med
klinisk arbeid for å opprettholde sin kompetanse og for å beholde legitimitet i
legegruppa.
Funn fra sykepleierne som ledere:
o Funn om sykepleiere som ledere samsvarer i større grad med tidligere funn og de
preges i stor grad av påvirkningene om ledelse ut fra NPM og de har et helhetlig syn
på ledelse.
o Sykepleielederne har kvalifisert seg som ledere og kan med det utfordre legenes
monopol på ledelse. Dette kan også tolkes som et ledd i sykepleiernes kamp om å
oppnå profesjonsstatus. Sett fra en kjønnsynsvinkel kan det tolkes som at de
kvinnedominerte sykepleielederne forsøker seg på en frigjøringskamp fra det
mannsdominerte medisinske hierarkiet.
o Sykepleierne arbeider i mindre grad klinisk og er ikke avhengig av dette for å oppnå
legitimitet blant sine egne. Fra legegruppa så må de vise seg som gode generalistledere
og finne en god balanse i samarbeid med den medisinskfaglige rådgiveren for å bli
godtatt.
I spesialisthelsetjenesteloven så er det lagt føringer for kvalifikasjoner ved ansettelse av ledere
i sykehus. Når jeg ser på vektlegging av lederkompetansen som anbefales ved ansettelse av
ledere, så kan det synes som at de formelle krava har blitt vektlagt svakere ved ansettelse av
legene som ledere i min studie, mens alle sykepleierne er formelt kvalifisert.
Identitet: Et av siktemåla med reformene er å styrke lederrolla i sykehus og det kan synes som at
lederrolla har blitt mer akseptert og vektlegges i større grad hos legene i mitt materiale og
flesteparten av dem knytter sin identitet mest og oftest til lederrolla. De uttrykker at
legeidentiteten forblir uendra, mens lederidentiteten styrkes parallelt. Blant sykepleierne så
vektlegges også lederrolla sterkt lik funn fra andre studier viser. Gjennom å kvalifisere seg
som ledere ved å ta lederutdannelse, så fjerner de seg fra sykepleieridentiteten og knytter i
større grad sin identitet til lederrolla. | en |
