Mindre møter-mer lokaldemokrati? : en studie av endringer i lokalpolitikernes arbeidsvilkår, når man legger ned de kommunale hovedutvalgene

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvilke effekter man oppnår med å fjerne hovedutvalgene i en liten norsk kommune, i forhold til lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Jeg tok utgangspunkt i hva kommunepolitikerne i Åmli selv hadde vedtatt at var målene for reformen på de ulike områdene. De skulle oppnå vitalisering av kommunestyret, en enklere og mer oversiktlig organisering, raskere saksbehandling, mindre sektortenking, et klarere skille mellom politikk og administrasjon og sette innbyggerne mer i sentrum. I tillegg har jeg sett på hva som kan forklare lokalpolitikernes ulike oppfatninger av effekter når man fjerner hovedutvalgene. I mitt empiriske arbeid brukte jeg samtlige kommunestyrerepresentanter som respondenter. 17 av 21 valgte å gi meg en tilbakemelding på min spørreundersøkelse. Ut fra de svarene jeg fikk, synes det som at man har oppnådd et klarere skille mellom politikk og administrasjon, mindre sektortenkning og en enklere organisering. Det man imidlertid ikke synes å ha oppnådd er å i større grad sette innbyggerne i sentrum. Dette kan skyldes at utgangspunktet for endringen i den politiske strukturen var en reform som gikk på arbeidsvilkårene til politikerne, og at man da ikke samtidig kan regne med å få en styrking av lokaldemokratiet og innbyggerperspektivet. Hvorvidt det var riktig å legge ned hovedutvalgene, har jeg i min oppgave sagt at vil avhenge av hva slags verdier og prioriteringer man legger til grunn i forhold til utøvelsen av sitt verv som folkevalgt. Avgjørende i så måte vil være enkeltrepresentantenes individuelle preferanser basert på alder, kjønn, politiske posisjoner og erfaring, samt hva slags politisk ideologi man står for. Når man i oppgaven skal forklare lokalpolitikernes ulike oppfatninger av effekter, fremstår Ap representantene som de mest negative til nedleggelsen av hovedutvalgene. Videre er yngre politikere mer skeptiske enn eldre. Det er få kvinner i kommunestyret i Åmli, men disse har uttrykt seg mer entydig positivt til endringene enn mennene. Også de med lang erfaring i kommunestyret, samt de som sitter i sentrale posisjoner som en del av ”maktflertallet” i kommunen er klart positive til nedleggelsen av hovedutvalgene. Å gjennomføre en reform som dette ser i mitt case ut til at har gitt mindre møter, og noe bedre arbeidsvilkår for et flertall av politikerne. Min empiriske undersøkelse gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at man har fått mer lokaldemokrati. I så måte bør man nok heller markedsføre dette som en reform for politikere, enn som en styrking av innbyggernes posisjon.