Show simple item record

dc.contributor.authorLeland, Arne
dc.contributor.authorTollisen, Judith Narvestad
dc.date.accessioned2009-09-17T08:25:00Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.isbn978-82-7117-652-5
dc.identifier.issn1504-9299
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/134991
dc.description.abstractStudiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert mellom 30 – 60 %. I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag: Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på masteroppgave). Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter. Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet. For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser foretatt: • Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning. • Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble analysert i forhold til antall feil og type feil. Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde 1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7 % hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn og kvinner i medikamentregning. Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil (conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres. I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer: Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer var tilgjengelig for veiledning. For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble følgende undersøkelser foretatt: • Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte spørreskjemaet. • Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning, undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen. Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende: • Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte (learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning. • Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent. • Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en fordel om en kan differensiere undervisningen. • I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges. • Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr mye i forhold til antall og nivå. • Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med. • Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil. • Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter. • Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort.en
dc.format.extent322179 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Agderen
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien (Universitetet i Agder)en
dc.relation.ispartofseries148en
dc.subjectMedikamentregningen
dc.subjectSykepleierutdanningen
dc.subjectRegneferdigheteren
dc.subjectMatematikken
dc.title"Alt rett i medikamentregning" : rapport fra en undersøkelse om regneferdigheter og undervisning i medikamentregning utført studieår 2007/2008 ved UIAen
dc.typeResearch reporten


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record