| dc.description.abstract | Studiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et
samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi
og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere
antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i
bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to
virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert
mellom 30 – 60 %.
I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og
idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag:
Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og
veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på
masteroppgave).
Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk
med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i
medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt
en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert
og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter.
Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes
regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet.
For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser
foretatt:
• Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en
førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning.
• Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble
analysert i forhold til antall feil og type feil.
Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde
1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var
tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7
% hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn
og kvinner i medikamentregning.
Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil
(conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre
undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres.
I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer:
Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter
forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer
var tilgjengelig for veiledning.
For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble
følgende undersøkelser foretatt:
• Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med
spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte
spørreskjemaet.
• Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene
fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning,
undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre
kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen.
Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende:
• Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte
(learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som
kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning.
• Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent.
• Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en
fordel om en kan differensiere undervisningen.
• I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle
forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges.
• Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr
mye i forhold til antall og nivå.
• Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med.
• Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for
hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil.
• Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men
ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter.
• Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for
hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort. | en |
