| dc.description.abstract | Samlokalisering av en nødsentral omfatter prosedyren om å samle de ulike nødmeldetjenestene (110, 112 og 113) på samme fysiske plass. Dette er et av flere tiltak som er iverksatt for å forbedre nødsentralene, men samlokaliseringen er grunnlaget for bedre samvirke. Andre tiltak omfatter en digitaliseringsprosess som forsøker å bistå i nødsentralenes arbeid. Forskningsspørsmålet som har ledet denne studien tar for seg hvordan samlokaliseringen har påvirket samarbeidet i på tvers av etatene, og videre hvordan teknologi kan bedre fasilitere for samarbeid. Problemområdet beskrives gjennom relevant forskning og blir brukt i vår kvalitative metode der vi forsøker å svare på vårt forskningsspørsmål. Denne studien samler data gjennom intervjuer med fem ulike caser som nødsentraler og samvirkesenter i Norge, men med nødsentralen i Agder som hovedcase. Intervjuobjektene inkluderer operatører og forsøker å utforske deres holdninger, tanker og erfaringer knyttet til samlokalisering og teknologi. Resultatet av datainnsamlingen var funn kategorisert innenfor kommunikasjon, teknologi, holdninger, ressurser og eierskap, politikk og byråkrati. Disse funnene blir diskutert og noen logiske antagelser blir trukket fram før de blir konkludert for i konklusjonen. Studien hevder at samlokalisering har en utvilsom positiv effekt på nødsentralens mulighet til å blant annet styrke relasjoner, dele kompetanse og ressurser, samt tilrettelegge for videre automasjon og teknisk utvikling av nødsentralen. Disse aspektene kulminerer i etatenes evne til å samarbeide bedre på tvers av hverandre og kan sikre mer effektiv og optimalisert håndtering av hendelser. Det stilles spørsmål ved samlokaliseringens kostnader og hvordan dette kan gå på bekostning av potensielt mer lønnsomme digitale tjenester, men også hvorvidt teknologi erstatter potensielt viktige menneskelige egenskaper. Studien dekker et samtidsfenomen der mye er usikkert og det blir også foreslått å videre utforske muligheten for et felles oppdragshåndteringsverktøy, gjennomførbarhet av implementasjon av kunstig intelligens i nødsentralene og et større fokus på andre digitale løsninger i nødsentralene. | |