| dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilken rolle estetikk spiller i det tradisjonelle plansystemet og hos profesjonelle. Estetikk engasjerer både i den faglige diskursen og i den offentlige debatten, i tradisjonelle og sosiale medier. I planleggingsfeltet er estetikk ofte knyttet til arkitektur og arkitektonisk kvalitet. Siden estetiske kvaliteter i 1992 ble en del av den offentlige miljøpolitikken har flere stortingsmeldinger og lovendringer bidratt til å øke fokuset på estetikk i plansystemet. På statlig initiativ har en rekke forskjellige nasjonale veiledere blitt utviklet og distribuert. Veilederne skal hjelpe kommunene med utarbeidelsen av egne planer og hjelpe med skjønnsvurderinger i enkeltsaker. Arkitekter, ingeniører, byplanleggere, saksbehandlere og andre kommunalt- og fylkeskommunalt ansatte er de som er satt til å fortolke lovverk og planer, og omsette politiske mål til praksis.
For å løse problemstillingen har jeg i denne oppgaven analysert styrende dokumenter og intervjuet profesjonelle aktører. Med en hermeneutisk tilnærming har datamaterialet blitt analysert i flere faser for å få kvalitativ innsikt. Siden estetikk ofte er knyttet til subjektive bedømmelser har det vært interessant å se på rommet mellom dokumenter og de profesjonelle. Å undersøke dette rommet gjorde det mulig å avsløre utfordringer det tradisjonelle plansystemet står ovenfor, og hvilke forhold som påvirker estetisk utforming av det bygde miljø.
Analysen viser at styrende dokumenter som veiledere, planer og lovverk i liten grad blir brukt. Dette kan skyldes at dokumentene er abstrakte og universale, i tillegg gis det stort fortolkningsrom til saksbehandlere. Dokumentene fungerer likevel som en implementering av politiske mål, en konstituering av roller i plansystemet og en opprettholdelse av disse. De profesjonelles forståelse av estetikk kan ses som en del av en konsensussøkende byplandiskurs der særlig arkitekter og arkitekturpolitikk spiller en viktig rolle. Diskursen preges av en rasjonalistisk ide-retning som gir lite rom for stemmer utenfra. Tiltakshaver blir identifisert som en ekstern aktør, som i noen tilfeller kan utfordre de profesjonelles hegemoni, og har betydelig påvirkning på estetikken av det bygde miljøet. Oppgaven peker ut flere utfordringer ved det tradisjonelle plansystemet og ved den profesjonelle diskursen, som jeg mener kan bidra til fruktbare diskusjoner fremover. | |
