| dc.description.abstract | Introduksjon: Denne studien undersøker KI-kapabilitet i norske kommuners helse- og velferdstjenester gjennom et syntetisert TOE-rammeverk basert på tidligere, relevant forskning. Formålet med studien er å øke den kontekstuelle forståelsen av KI-kapabilitet som fenomen relatert til adopsjon av KI-teknologi.
Problemstilling: Hvordan kan kommunene nyttiggjøre seg av kunstig intelligens i helse- og velferdstjenestene på ledernivå?
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, og benytter tematisk analyse som metode. Åtte informanter på ledernivå (IKT og helse- og velferd) fra fire ulike kommuner i Norge ble intervjuet.
Resultater: Det ble gjort flere funn innen dimensjonene teknologi, organisasjon og miljø (environment). I teknologidimensjonen ble det funnet at kommunene vurderer den relative fordelen med KI-teknologien som svært gunstig, og betrakter mye av dagens løsninger som ineffektive. I organisasjonsdimensjonen fant studien at kommunene vurderer den initielle kostnaden av KI som svært høy, men ser den i sammenheng med potensiale for økt tjenesteproduksjon og effektivitet. Dette bidrar til at flere vurderer å anskaffe KI-løsninger selv om de vurderes å være dyre. I miljødimensjonen fant studien at kommunene bruker ulike samarbeidsformer for å øke sin kompetanse på KI. Samtidig fant studien lite evidens på internasjonalt samarbeid om KI. Fagforeningene i helse- og velferd oppleves av informantene å være positive til teknologien, og kommunene begynner å trekke arbeidstakerorganisasjonene inn i kompetansehevingsprosjekter relatert til KI. Lovverk og lovforståelse virker hemmende på kommunenes KI-kapabilitet.
Konklusjon: Mange faktorer påvirker kommunens KI-kapabilitet og evne til adopsjon av KI-teknologi. KI-kapabilitet må sees i sammenheng med den konkrete teknologien som vurderes. Kommunene vurderer den relative fordelen til KI-teknologien som svært gunstig, men opplever hindringer i form av tekniske og kompetanserelaterte barrierer. Mye av kommunenes KI-kapabilitet er avhengig av eksterne leverandører, og dette gjør dem sårbare. | |
