Feber hos kritisk syke pasienter - hva så?
Abstract
Bakgrunn: Feber er et av de eldste kliniske tegnene på sykdom og er vanlig hos kritisk syke pasienter. Håndtering av feber hos kritisk syke pasienter er et område av intensivmedisin som det har vært lite forskning på de siste årene. Forskning fra andre typer avdelinger viser varierende kompetanse og håndtering av feber blant sykepleiere. Paracetamol er mye brukt som febernedsettende medikamentell behandling av feber, men gitt i intravenøs form er den nødvendigvis ikke uten bivirkninger.
Hensikt: Å undersøke sykepleiers kompetanse og håndtering av feber hos pasienter over 18 år på intensiv- og intermediæravdelinger. Sykepleiers erfaring med paracetamol er også en del av hensikten da dette er en sentral del av behandlingen av feber.
Metode: Studien hadde et tverrsnittdesign med bruk av et validert spørreskjema som ble oversatt til norsk. I alt 119 sykepleiere ved syv intensiv- og intermediæravdelinger fra fire norske sykehus med intensivnivå 2 og 3 deltok i studien. Statistiske tester anvendt er Mann-Whitney U test og Kji- kvadrat test.
Resultater: Resultatene viser varierende kompetanse om feber blant sykepleierne. Det var ulik tilnærming til håndtering av feber og sykepleierne startet å behandle feber ved lavere kroppstemperatur enn det som er anbefalt. En stor andel av sykepleierne hadde erfaring med blodtrykksfall etter administrering av paracetamol intravenøst, og en tredjedel oppga at de måtte starte opp med vasoaktive medisiner på grunn av blodtrykksfall etter paracetamol intravenøst, noe som kan gi negative konsekvenser for pasienten.
Konklusjon: Vår studie kan gi en bra innsikt i en sykepleiers kompetanse og håndtering av feber, samt erfarte bivirkninger med paracetamol, hos kritisk syke pasienter på intensivavdelingen. Det er en studie som kan bidra til fokus på verdien av oppdatert kompetanse og håndtering av feber, samt gi motivasjon til å arbeide evidensbasert.
Nøkkelord: Feber, håndtering, intensivavdeling, kompetanse, paracetamol, sykepleier, tverrsnittstudie