| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Sykepleiere har omfattende oppgaver og ansvar ved mottak av kritisk syke barn på barneavdelingen. Det finnes lite/ingen forskning om sykepleieres erfaringer med å ta imot kritisk syke barn på barneavdeling, men relevant forskning beskriver ulike måter for å tilegne seg kompetanse, håndtere, forebygge og lindre stress.
Hensikt: Å få en dypere forståelse for hvordan sykepleiere erfarer å ta imot kritisk sykt barn ved medisinsk barneavdeling.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med å ta imot et kritisk sykt barn ved en medisinsk barneavdeling?
Metode: Kvalitativ metode med fenomenologisk hermeneutisk design. Semistrukturerte dybdeintervju med åtte barnesykepleiere/sykepleiere ansatt ved to barneavdelinger.
Funn: Analysen resulterte i fire hovedtemaer:
Alarmen går, adrenalinet bruser: Sykepleierne erfarte økt puls og fokus på oppgaven ved mottak av kritisk sykt barn.
Kaos eller kontroll – hva påvirker mottaket: Teamarbeidet må fungere godt for at sykepleierne erfarer mottaket trygt og kontrollert.
Trygghet i det forutsigbare: Å kjenne mottaksrommet, utstyret og kollegaer erfares trygt.
Erfaring og kunnskap gir trygghet for alle: Tidlig opplæring og jevnlig øving erfares som trygghetsskapende tiltak. Sykepleierne ønsker oftere øvinger enn de får per i dag.
Konklusjon: Sykepleiere erfarer mottak av kritisk sykt barn som utfordrende personlig, faglig og i samhandling med kollegaer. Det setter krav til teamarbeidet og tekniske og ikke-tekniske ferdigheter. Å prioritere øvelser og videreutdanne flere barnesykepleiere kan styrke sykepleiergruppens kompetanse og bidra til trygghet. For sykepleiere som deltar i barneteam, vil kompetanseutveksling og å bli kjent på tvers av avdelingene bidra til trygghet.
Nøkkelord: Barnesykepleier, erfaring, mottak, teamarbeid, simulering, ikke-tekniske ferdigheter, kritisk sykt barn.
Abstract
Background: There is little/no research on how nurses experience receiving critically ill children on paediatric wards, but relevant research describes different ways to acquire competence, manage, prevent and relieve stress.
Aim: To gain a deeper understanding of how nurses experience receiving a critically ill child on a paediatric medical ward.
Objectiv: What are nurses' experiences of caring for a critically ill child on a paediatric medical ward?
Method: Qualitative method, with phenomenological hermeneutic design. Semi-structured in-depth interviews with eight nurses employed at two paediatric wards.
Findings: The analysis resulted in four main themes:
The alarm goes off, the adrenaline rushes: Nurses experienced a heightened sense of urgency and focus on the task at hand when receiving a critically ill child.
Chaos or control - what affects the reception: Teamwork must function well for nurses to experience the reception centre as safe and controlled.
Security in the predictable: Knowing the reception room, the equipment and their colleagues is experienced as calming.
Experience and knowledge provide security for everyone: Early training and regular rehearsals are perceived as confidence-building measures, but nurses would like to see more frequent rehearsals than they currently receive.
Conclusion: Nurses experience receiving critically ill children as challenging both personally, professionally and in interaction with colleagues. This requires good teamwork and good technical and non-technical skills. Prioritising exercises, but also educating more paediatric nurses, will strengthen the competence of the nursing team and contribute to increased safety. For nurses who participate in paediatric teams in the emergency department, exchanging expertise and getting to know each other across departments will contribute to safety.
Keywords: Paediatric nurse, experience, emergency department, teamwork, simulation, non-technical skills, critically ill child. | |
