| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Det har de siste årene vært en økende digitalisering av helsehjelp og sentralisering av ekspertise innen nyfødtmedisin. Nasjonale føringer har bidratt til denne utviklingen og videokommunikasjon mellom ulike avdelinger har blitt introdusert for å tilby ekspertise fra høyintensive nyfødtavdelinger til lokalsykehus med mindre volum av syke nyfødte.
Som sykepleiere ved nyfødt intensiv identifiserte vi et behov for å forske på helsepersonells erfaringer ved bruk av videokommunikasjon som verktøy.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien var å undersøke helsepersonells erfaringer ved bruk av videokommunikasjon.
Problemstilling: «Hvilke erfaringer har helsepersonell ved bruk av videokommunikasjon under mottak av akutt kritisk syke nyfødte?»
Metode: Det ble anvendt en kvalitativ metode som omfattet 11 semistrukturerte dybdeintervjuer med helsepersonell av ulike profesjoner. Utvalget ble rekruttert ved et regionsykehus og et lokalsykehus som bruker videokommunikasjon i mottak av syke nyfødte. Datamaterialet ble analysert ved tematisk analyse gjennom en sekstrinnsmodell.
Resultater: Analysen resulterte i tre hovedtemaer:1) Behov for å kvalitetssikre arbeidet gjennom beslutningstøtte og samkjøring av rutiner 2) Fordeler med økt digitalisering som omhandlet bedre vurderingsgrunnlag, felles situasjonsforståelse og økt trygghet, samt 3) Utfordringer med økt digitalisering knyttet til opplæring og rolleavklaring og helsepersonells opplevelse av overvåkning.
Konklusjon: Funnene understreker kompleksiteten ved implementeringen av videokommunikasjon i mottakssituasjoner av syke nyfødte. Informantene erfarte at det var et nyttig verktøy for å kvalitetssikre arbeidet i mottak av syke nyfødte, men at en grundig tilnærming er nødvendig for å ta hensyn til både fordeler og utfordringer ved denne teknologien.
Nøkkelord: Nyfødt, prematur, videokommunikasjon, telemedisin, resuscitering
Abstract
Background: In recent years, there has been an increasing digitalization of healthcare and centralization of expertise in neonatology. National guidelines have contributed to this development, introducing video communication between different departments to provide expertise from high-intensive neonatal units to local hospitals with lower volumes of sick newborns.
As neonatal intensive care nurses, we identified a need to research healthcare professionals' experiences using video communication as a tool.
Purpose and research question: The purpose of the study was to explore healthcare professionals' experiences using video communication. Research question: "What are healthcare professionals' experiences using video communication when receiving acutely critically ill newborns?"
Method: Participants were recruited from a regional hospital and a local hospital utilizing video communication in the reception of sick newborns. A qualitative method was employed, involving 11 semi-structured in-depth interviews with healthcare professionals from various disciplines. Data were analyzed using thematic analysis through a six-step model.
Results: The analysis resulted in three main themes:1) The need to quality assure work through decision support and coordination of routines,2) Benefits of increased digitalization, including improved assessment basis, shared situational understanding, and increased confidence, and 3) Challenges of increased digitalization related to training, role clarification, and healthcare professionals' experience of monitoring.
Conclusion: The findings underscore the complexity of implementing video consultation in situations involving the reception of sick newborns. The informants found it to be a useful tool for quality assurance in the admission process of sick newborns, but they also noted that a thorough approach is necessary to consider both the benefits and challenges of this technology.
Keywords: Newborn, Neonatal, premature, videoconsultation, videoconferece, telemedicine, resuscitation | |