| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Formål: Det er i dag ulike måter å tilnærme seg brukere innen kommunal psykisk helsetjeneste. Tjenestene i dag er mye styrt av en medisinsk måte å tilnærme seg sykdom på, mens det finnes også kontekstuelle metoder som kan være nyttige å bruke. Åpne samtaler i nettverk og reflekterende team er eksempler på dette. Formålet med studien var å undersøke hvilke erfaringer helsepersonell i kommunal psykisk helsetjeneste har med dialogiske praksiser sett opp mot den medisinske modellen.
Metode: Studien er en kvalitativ studie. Det ble utført semistrukturerte intervjuer med fire helsepersonell som har jobbet i kommunal psykisk helsetjeneste, og som har erfaring og/eller videreutdanning/kurs i dialogiske praksiser. Personene som ble intervjuet var alle helsepersonell, med videreutdanning i psykisk helsearbeid og kursing i åpen dialog og/eller reflekterende team.
Resultat: Helsepersonellet jeg snakket med hadde noe ulike erfaringer med hvordan det ble lagt opp til at dialogiske praksiser benyttes i deres tjeneste. Alle hadde noe erfaring med den medisinske modellen, men det var ulikt hvor mye denne modellen ble vektlagt der de jobbet. Kunnskap hos ledere viste seg å være relevant. Det var viktig for informantene å se brukeren som kom, og ikke ha så mye fokus på diagnoser.
Konklusjon: Formålet med studien var å undersøke hvilke erfaringer helsepersonell i kommunal psykisk helsetjeneste har med dialogiske praksiser sett opp mot den medisinske modellen. Et av hovedfunnene var at for å kunne bruke dialogiske praksiser systematisk på en god måte, var helsepersonellet avhengig av at metodikken var godt forankret hos ledelsen og i tjenesten, fordi det ble for tungt å dra alene. Helsepersonellet opplevde at dialogiske praksiser var noe de aldri ville slutte å bruke, og mener det burde være mer vanlig i kommunal psykisk helsetjeneste.
Nøkkelord: dialogiske praksiser - åpen dialog - reflekterende team - medisinsk modell – helsepersonell - kommune | |
