| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er å undersøke og beskrive foreldres erfaringer med å delta i et sinnemestringsprogram etter brøsetmodellen i regi av barneverntjenesten.
Bakgrunn: Det er lite forskning på deltakeres erfaringer med å delta på sinnemestringsgruppe og andre grupper for øvrig.
Metode: Jeg har brukt kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming med sosialkonstruksjonisme som ramme. Forarbeid og datamaterialet er innhentet gjennom observasjon og semistrukturert intervju med fem foreldre som har vært deltaker i sinnemestringsgruppe etter brøsetmodellen i regi av barneverntjenesten. Metode for analysen av datamaterialet valgte jeg Clark & Brown sin tematiske analyse.
Funn: Deltakelse i gruppe viser noen fellesfaktorer som er verdifulle for deltakerne. Det trekkes frem at det føles godt å «ikke være alene» med å ha utfordringer knyttet til sinne, aggresjon og/eller vold og verdien av å dele erfaringer. Motivasjonen for deltakelse i sinnemestringsgruppe kan være ulik fra start. Dette viste seg å endre seg underveis, for mange i første møte med kursholderne og ved kjennskap til undervisningsmaterialet i modellen. Økt forståelse av hvordan man fremstår for andre, kanskje spesielt barneperspektivet gav økt motivasjon for endring og sannsynligvis også bidro til større grad av erkjennelse av problemet. Deltakerne opplevde selv at kurset var nyttig og gav økt mestringsfølelse i hverdagen. Å delta i gruppe var «noe mer» enn å lære om å mestre egne sinneproblemer
Konklusjon: Basert på funnene i studien fremkommer det at å delta i gruppeble en positiv erfaring for deltakerne. Å møte andre som har «like» utfordringer gav en fellesskapsfølelse og en trygg arena og snakke åpent om vanskelige forhold. Gjennom deltakelse i gruppe får man noe annet enn i individuell terapi/veiledning og møtene i gruppene har verdi utover det materialet man lærer.
Nøkkelord: Brøsetmodellen, sinnemestring, gruppeterapi, foreldreveiledningsprogrammer og barnevern. | |