| dc.description.abstract | Denne studien har sin bakgrunn i min inspirasjon fra møter med hjelpe- og omsorgsarbeidere som, med hele sitt følelsesspekter, tar imot andres smerte og lidelse, med varme og omsorg. Deres viktige arbeid med å navigere, støtte og lindre andres følelsesmessige smerte.Hensikten er å bidra med dypere forståelse og kunnskap for emosjonsarbeid i beredskapshjem, som er en midlertidig omsorgsbase for barn i krise. Problemstillingen spør om hvordan beredskapshjem opplever å møte barns smerteuttrykk, og samtidig ivareta egne følelser?
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Ved å benytte individuelle semi-strukturerte intervju, ble seks beredskapshjem med minimum to års erfaring, intervjuet. Analyseprosessen ble fulgt trinnvis med Braun & Clarkes tematiske analyse. Det kom frem i funnene at beredskapshjem opplever det viktig og meningsfullt å skape trygghet og stabilitet gjennom relasjon, men at det er sterke smerteinntrykk å ta innover seg, samtidig som egne følelser legges lokk på. Å tilegne seg kunnskap og forståelse om beredskapsforesattes opplevelse av oppdraget, kan bidra til å sikre gode omsorgsrammer for barn i krise, ved å forstå hva hjelperne trenger for å stå støtt i dette viktige samfunnsoppdraget.
Nøkkelord: emosjonsarbeid, emosjonelle jobbkrav, fosterhjemstiltak, følelsesmessig dissonans,
smerteuttrykk, utbrenthet, vikarierende traumatisering | |
