| dc.description.abstract | Masterprosjektet bygger på prinsippene i FNs barnekonvensjon, som er innarbeidet i norsk lovgivning, og legger vekt på barnets beste og rett til medvirkning. Den nye Barnevernsloven fra 2023 og nye statlige føringer, utgjør en sentral del av forskningens kontekst. Ved å fremheve erfaringene og opplevelsene til fagpersoner i kommunalt og statlig barnevern, sikter studien mot å utdype forståelsen av saksprosessene, prioriteringene og vurderingene som er involvert i håndteringen av saker som omhandler samfunnets mest sårbare barn.
Prosjektet har en kvalitativ metodologisk tilnærming, med vitenskapsteoretisk forankring i fenomenologien og hermeneutikken. Jeg har gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer med fagpersonell fra både kommunalt og statlig barnevern i seks forskjellige kommuner. Den innhentede empirien er analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2006) metode for tematisk analyse.
Studiens problemstilling: Hvordan opplever og erfarer fagpersonell i kommunalt og offentlig barnevern at de yngste barnas stemme blir ivaretatt i komplekse barnevernssaker?
Funn i studien indikerer nødvendigheten av å forbedre strukturer og praksiser innen barnevernet for å effektivt sikre barns reelle medvirkning. Det er behov for en integrert tilnærming som kombinerer strukturelle endringer, økt faglig kompetanse, støttende miljø og sterkere relasjoner mellom barn og fagpersoner. Videre indikerer funnene at det er essensielt å adressere utfordringene knyttet til tidspress og emosjonell belastning for å ivareta barnets beste og styrke deres rett til medvirkning i behandlingen av komplekse barnevernssaker. Disse innsiktene bidrar til en dypere forståelse av hvordan barnevernet kan optimalisere sin praksis for å møte barns behov mer adekvat.
Nøkkelord; Medvirkning, Barns beste, Kompleksitet, Barnevern, Emosjonell belastning, Kollegial støtte. | |
