| dc.description.abstract | Bakgrunn: Studien retter søkelys på kvinner med rusmiddelavhengighet. Forskning baserer seg i stor grad på både kvinner og menn, men lite skiller hva som er unikt blant kvinnene. Hvert år får mennesker med rusmiddelavhengighet tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Likevel dropper mange ut av behandling eller opplever tilbakefall i etterkant.
Hensikt: Hensikten med studien er å forstå kvinners opplevelser med tilbakefall og hvilken betydning tidligere traumeopplevelser har for tilbakefall. Studien kan bidra til større forståelse av kvinners rehabiliteringsprosess.
Problemstilling: «Hvordan oppleves tilbakefall for kvinner med rusmiddelavhengighet og hvilken betydning har traumer inn i dette?»
Metode: Deskriptiv fenomenologisk metode og analyse med utgangspunkt i Amadeo Giorgi. I studien har jeg benyttet kvalitativt intervju som omfatter individuelle intervju med fire kvinner med rusmiddelavhengighet og erfaringer med traumer.
Resultater: Mitt hovedfunn i resultatene er kvinnenes russentrering som viser seg både i fravær av rusen, men også under aktiv bruk av rusmidler. Kvinnene erfarer tilbakefall gjennom fem sentrale elementer av opplevelsene venting, savn, fortjene noe, kontroll og skam. Alle har opplevd traumer, både som voksne og barn, men de gir ikke direkte uttrykk for at de knytter det til tilbakefall.
Konklusjon: Kvinnene erfarer en tenkemåte som blir mer og mer preget av tanker om rus i forbindelse med tilbakefall. Tilbakefall beskrives gjennom ulike opplevelser av venting, savn, fortjene noe, kontroll og skam. Utvalget i denne studien relaterer ikke traumer som direkte faktorer for tilbakefall.
Nøkkelord: Kvinner, tilbakefall, rusmiddelavhengighet, deskriptiv fenomenologi, traumer, | |
