| dc.description.abstract | I idretten er selvmonolog undersøkt mye, men ikke i kroppsundervisning. I kroppsøving skal man lære og utvikle ens egen bevegelseskompetanse innenfor mange ulike bevegelsesmønstre, og kropp og kompetanse blir synlig for andre. Selvmonolog kan da bli viktig for å øke motivasjon og selvtillit, læring og prestasjon, regulering av innsats og påvirke opplevelsen og forventninger om mestring.
Hensikten med studien var å undersøke om undervisningsinnhold, oppfattet kompetanse og kroppsbilde spilte en rolle for selvmonologen til elevene.
Utvalget bestod av 5 klasser, hvor totalt 138 elever var innom 3 aktiviteter, ballspill, løping og dans. Selve undersøkelsen tok for seg et kvasi-eksperimentelt design, der elevene svarte på et spørreskjema direkte etter hver aktivitet.
Resultatene viste at positiv selvmonolog var utbredt gjennom motiverende og instruerende utsagn. Med tanke på undervisningsinnhold, så var selvmonologen jevn, i motsetning til hvor kroppsbilde og elevenes oppfattede kompetanse så ut til å være mer avgjørende for selvmonologen deres. Elevene med lav oppfattet kompetanse rapporterte høyere grad av negativ selvmonolog enn elevene med høy oppfattet kompetanse i alle aktivitetene. Videre rapporterte elevene med positivt kroppsbilde, høyere grad av positiv selvmonolog sammenlignet med elever med negativt kroppsbilde.
Råd bør gis til kroppsøvingslærere om å bruke selvmonolog aktivt i kroppsøvingsundervisningen, og da vil fremme mest mulig læring hos elever. Videre bør elever være med i planleggingen av timene, da «det finnes ikke annet enkelttiltak lærerne kan benytte i sin praksis som har bedre effekt for elevenes læringsutbytte enn elevenes egenvurdering» (Hattie, 2009). | |