| dc.description.abstract | Hensikt: Det foreligger lite forskning på behov for sexologisk kompetanse i offentlig arbeid med barn og unge, og jeg har ikke funnet forskning som viser til norske forhold.
Bakgrunn: Nasjonale føringer for helse- og omsorgspersonell viser til seksuell helse som et sentralt område for arbeid med barn og unge. Gjennom eget arbeid som sexologisk rådgiver for barn og unge har jeg sett kollegaer og samarbeidspartnere uttrykke frustrasjon over manglende kompetanse på området.
Problemstilling: Hvordan beskrives behovet for sexologisk kompetanse av offentlig ansatte som arbeider med barn og unge?
Metode: Med kvalitativ forskningsmetode og fenomenologisk tilnærming har jeg gjennomført seks individuelle intervjuer med kollegaer og samarbeidspartnere for å innhente deres erfaringer knyttet til behov for sexologisk kompetanse i arbeid med barn og unge. Jeg har gjort en refleksiv tematisk innholdsanalyse av datamaterialet i henhold til Braun og Clarke.
Teori: Teorien jeg har tatt utgangspunkt i er Linda Lais teori om kompetanse som viser til en firedeling av komponenter innen kompetanse: kunnskap, ferdigheter, evne og holdninger.
Resultat: Analysen viste følgende tema; opplevelse av mangel på kunnskap og ferdigheter, tilstedeværelse av evne og holdninger, samt behov for spesialisert kompetanse. Disse ble abstrahert til følgende hovedfunn: Kunnskapsbehov, behov for praksis, behov for ekstern kompetanse.
Konklusjon: Funnene viser mangel på kunnskap om seksuell helse, men positive holdninger til å arbeide med seksuell helse, som igjen viser potensiale for intern kompetanseheving. Samtidig er det behov for spesialisert sexologisk kompetanse for å kunne bidra med opplæring av ansatte og å ta ansvar for komplekse utfordringer som dukker opp.
Nøkkelord: sexologi, kompetanse, barn, unge, seksuell helse, offentlig sexologisk arbeid | |
