| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen undersøker bruken av medvirkning som metode i områdeløftet på Ammerud. Områdeløftet er en del av Groruddalssatsingen, en kommunedrevet satsing som tar sikte på å forbedre ulike områder i Groruddalen som har stått overfor komplekse utfordringer knyttet til fysiske, strukturelle og sosiale forhold (Lund, 2014, s. 30). For å løse disse utfordringene har medvirkning blitt brukt som en metode for å involvere lokalbefolkningen på Ammerud, hvor mandatet for områdeløftet har vært å jobbe med fysisk og sosial utvikling.
Befolkningen i området er mangfoldig og består av en stor andel eldre, barn, unge og personer med innvandrerbakgrunn (Lund, 2014, s. 30). Blant barn og unge har medvirkningsprosessene vært svært vellykkede, hvor resultatene har ført til tydelig utvikling i området. Imidlertid har det vært utfordringer knyttet til involvering av eldre og personer med minoritetsbakgrunn i medvirkningsprosessene, til tross for at de utgjør en stor del av befolkningen på Ammerud.
Avhandlingen utforsker derfor hvordan medvirkningsprosessene har foregått i området og hvorfor de har vært vellykkede blant barn og unge. Deretter forskes det på hvorfor nivået av medvirkning har vært lavere blant eldre og personer med minoritetsbakgrunn. Studien er hovedsakelig basert på kvalitative intervjuer med lokale aktører og beboere med innvandrerbakgrunn på Ammerud. Den teoretiske rammen for analysen inkluderer teorier om involvering av lokalbefolkningen som påvirkes av utvikling (Madanipour, 2017, s. 93-94), teorier om hvordan steder er resultatet av sosiale og kulturelle konstruksjonsprosesser (Henriksen, 2019, ss. 109-110), samt teorier om maktfordeling innen medvirkning (Arnstein 1969, Davidson 1998).
Studiens funn viser til at det er mulig å oppnå vellykkede medvirkningsprosesser der lokalbefolkningen blir hørt og deres behov blir møtt, så lenge prosessene tilrettelegges for målgruppen. Dersom prosessen ikke tilpasses ulike grupper, vil det være utfordrende å involvere dem. | |
