| dc.description.abstract | Bakgrunn: Subacromialt smertesyndrom er et vanlig problem i befolkningen. Det har store konsekvenser for individet og medfører store samfunnsmessige kostnader. Det er vitenskapelig konsensus på at trening er gunstig for denne pasientgruppen, men man har lite kunnskap om hvorfor og hvordan treningen virker, og hvordan den best kan tilpasses pasientindividet.
Hensikt: Å bidra til mer kunnskap rundt mulige mekanismer bak den gunstige effekten trening har ved subacromialt smertesyndrom, og legge grunnlag for videre forskning på temaet.
Metode: Sonderende litteraturgjennomgang med fokus på hvilke virkningsmekanismer som omtales i randomiserte kontrollerte eller komparative studier der trening ble benyttet som intervensjon for subacromialt smertesyndrom. Inkluderte artikler ble analysert for å identifisere mekanismer, som deretter ble kategorisert og analysert med tanke på forekomst totalt og i ulike tidsperioder.
Resultater: 51 unike mekanismer ble identifisert; 41 var av biologiske kategorier (80%), 7 av psykologiske (14%), og 3 av sosiale (6%). Totalt 354 omtaler av unike mekanismer ble registrert; 322 av disse gjaldt biologiske mekanismer (91%), 23 psykologiske (6%), og 9 sosiale (3%). 16 av 104 inkluderte artikler omtalte ingen mekanisme, og tendensen er at slike artikler øker i forekomst.
Konklusjon: En liste med 51 mulige mekanismer er utarbeidet og kan vitenskapelig evalueres og testes i fremtidige mekanismefokuserte studier. Randomiserte kontrollerte/komparative studier på trening ved subacromialt smertesyndrom bør i større grad rapportere rasjonale eller mekanismehypotese knyttet til treningsintervensjonen, og forskningsfeltet bør være mer bevisst på mulige psykososiale mekanismer.
Nøkkelord: subacromialt smertesyndrom; trening; mekanisme; biopsykososial | |
