| dc.description.abstract | SAMMENDRAG:
Bakgrunn: Palliasjon og lindrende behandling vil gjelde svært mange brukere i tiden framover. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og ha mulighet til å dø i eget hjem. Hjemmesykepleien er en viktig bidragsyter for å møte dette behovet. Samarbeidende profesjoner kan være fastlege og lindrende team.
Hensikt: Hensikten med studien er å få mer kunnskap og innsikt i hvordan sykepleiere i hjemmesykepleien erfarer det lindrende tilbudet rettet mot de alvorlig syke og døende hjemmeboende.
Problemstilling: Hvordan erfarer sykepleiere det lindrende tilbudet til alvorlig syke og døende hjemmeboende?
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført semistrukturerte individuelle intervjuer av 8 sykepleiere fra hjemmesykepleien. Analysen er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.
Funn: Funn viste at hjemmesykepleien måtte bli mer involvert, på et tidligere stadium, av brukerens sykdomsforløp. Dette kunne bidra til mer hjemmetid og hjemmedød. Brukermedvirkning og autonomi var et viktig prinsipp. Pårørende hadde mye ansvar og trengte ivaretakelse gjennom forløpet. Tilgjengelighet og kompetansen til fastlegen var varierende. Lindrende team var en god støtte, men ikke tilgjengelig for andre enn brukere med kreft. Tjenestene opplevdes ikke rettferdig fordelt til alle brukergrupper.
Konklusjon: Funnene i studiene peker på en fragmentert tjeneste hvor det er varierende grad av samhandling mellom nivåene. Tidlig innsats, tilgjengelighet og ivaretakelse er viktige faktorer for den kommunale lindrende tjenesten. Tilbudet var fordelaktig kreftdiagnoser, og tjenesten var ikke likeverdig alle brukergrupper
Nøkkelord: Alvorlig syke og døende, Hjemmedød, Hjemmesykepleien, Hjemmetid, Livets sluttfase, Palliasjon, Sykepleier
SUMMARY
Background: Palliation and palliative care will apply to many users in the future. Many want to stay at home for as long as possible and have the opportunity to die at home. Home care is an important contributor to meeting this need. Collaborating professions can be a general practitioner or a palliative careteam.
Purpose: The purpose of the study is to gain more knowledge and insight into how nurses in home care experience the palliative offer aimed at seriously ill and dying people living at home.
Question: How do nurses experience the palliative care for seriously ill and dying people living at home?
Method: The study has a qualitative research design with a phenomenological and hermeneutic approach. Semi-structured individual interviews were conducted with 8 nurses from homecare. The analysis is inspired by Malterud’s systematic text condensation.
Findings: The findings showed that homecare had to become more involved, at an earlier stage, in the user’s disease course. This could contribute to more time at home and death at home. User participation and autonomy were important principles. Relatives had a lot of responsibility and needed care throughout the course. The availability and competence of the general practitioner varied. Palliative care teams were a good support, but not available to other users than cancerpatiens. The services were not perceived as fairly distributed to all user groups.
Conclusion: The findings of the studies point to a fragmented service where there is a varying degree of interaction between the levels. Early intervention, availability and care are important factors for the municipal palliative service. The offer was advantageous for cancer diagnoses, and the service was not equal for all user groups.
Keywords: Seriously ill and dying, Homedeath, Homecare, Hometime, Palliative care, End-of-life, Nurse. | |