| dc.description.abstract | Det er forventet en stor økning av antall eldre i årene som kommer, og presset på helse- og omsorgstjenester truer helsevesenets bærekraft. For både klinikere og politikere blir prioriteringsbeslutningene mer krevende. Tidlig innsats og helsefremmende arbeid blir ofte nevnt i overordnede planer, og studier har konkludert med at politikere må gjøre mer for at disse planene skal bli iverksatt i kommunene. Mitt forskningsspørsmål er derfor: Hvordan resonnerer kommunepolitikere når de skal prioritere og fatte beslutninger vedrørende tidlig innsats og helsefremmende arbeid?
For å besvare forskningsspørsmålet har jeg gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med fem kommunepolitikere som prioriterer og tar beslutninger innen helsepolitikk. Lydopptak av intervjuene ble traskribert ordrett. Intervjumaterialet ble analysert induktivt med hjelp av refleksiv tematisk analyse av Braun og Clarke.
Informantene assosierte tidlig innsats med å hjelpe de eldre, så de kan bo lengst mulig hjemme, noe alle informantene var enige om måtte prioriteres i kommunebudsjettet. Prioriteringsområder for å fremme helse, i tillegg til faktorer som aktivitet og sunt kosthold, er gode kulturtilbud og å få flest mulig i arbeid, for å motvirke fattigdom og fremme helsemessig likestilling. Resonnementene er ofte uklare, tilfeldige og reaktive, med fokus på helsefremming hos og av noen andre, isteden for inkluderende og ansvarlig for vi alle. | |