| dc.description.abstract | Bakgrunn: Sykdomsrelatert underernæring blant eldre pasienter er et utbredt problem på norske sykehus. Gjennom retningslinjer tildeles sykepleierne store deler av ansvaret for ernæringsoppfølgingen. I Norge er det utført få studier på hvordan sykepleierne erfarer at oppfølgingen fungerer på sykehus. Studier fra utlandet viser at sykepleierne opplever mange barrierer i ernæringsoppfølgingen, og at dette fører til at oppfølgingen pasientene mottar er mangelfull.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere på sykehus med oppfølging av eldre pasienter med sykdomsrelatert underernæring?
Hensikt: Hensikten er å få en bredere forståelse av hvordan sykepleiere arbeider med oppfølging av eldre pasienter med sykdomsrelatert underernæring på sykehus, og med denne innsikten avdekke hva som oppleves som håndterbart, men også utfordrende i ernæringsoppfølgingen.
Metode: Kvalitativ metode. Dataen baserer seg på individuelle intervjuer av åtte sykepleiere. Alle sykepleierne hadde minimum 75% fast stilling på en medisinsk sengepost over en periode på minimum to år. Dataen er analysert ved hjelp av Braun og Clarks tematiske analyse.
Resultater: Resultatene viste at sykepleierne bevisst og ubevisst nedprioriterte ernæringsoppfølgingen. Sykepleierne opplevde manglende involvering av andre faggrupper i ernæringsarbeidet, og lite engasjement fra sykehusledelsen. Resultatene viste også at oppfølgingen var preget av flere faktorer; den enkelte sykepleierens kunnskap, legens engasjement, samt pasientenes innleggelsesårsak, diagnose og utseende.
Konklusjon: sykepleierne erfarte at ernæringsoppfølgingen var mangelfull. Deres erfaringer viste at manglende ansvarsfordeling, lite tid, få ressurser og lite kunnskap preget oppfølgingen. Det kan tyde på at ansvaret som pålegges sykepleieren og sykehusene i ernæringsoppfølgingen ikke samsvarer med hvordan helsetjenestene er organisert.
Nøkkelord: sykepleier, sykdomsrelatert underernæring, sykehus, eldre, oppfølging. | |