| dc.description.abstract | Sammendrag
Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) tilbyr i dag arbeid til mennesker som har innvilget uføretrygd og har behov for bistand til å komme inn i arbeidslivet. Noen får mulighet til å begynne å arbeide i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O).
Føringer fra regjeringen er at flere personer på utsiden av arbeidsmarkedet skal få mulighet til å bli inkludert.
Denne studien presenterer erfaringer to uføretrygdede kvinner har gjort seg i samspillet med sentrale aktører fra oppstart i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) og frem til de ble ansatt i tiltaket VTA-O. Studien har blitt utført ved to arbeid og inkluderingsbedrifter i Sør-Norge.
Prosjektet kan bli av betydning for mennesker som arbeider i NAV, innen arbeid og inkludering, fastleger, øvrig hjelpeapparat, og for mennesker som mottar uføretrygd og ønsker om å bli inkludert i arbeidslivet. Mitt mål er å bidra til at flere personer med uføretrygd får mulighet til å arbeide i ordinært arbeidsliv.
Studien har et kvalitativ forskningsdesign og er inspirert av Grounded theory med symbolsk interaksjonisme som teoretisk fundament.
I GT kan designet endre seg ved behov i prosessen. Jeg har i tillegg til to fokusgrupper gjennomført et individuelt intervju med en NAV- veileder. Ifølge Kathy Charmaz kan spennende in-vivo koder forfølges i GT. Underveis i studien kom det frem spennende utsagn fra de to uføretrygdede kvinnene, som førte til at fokuset i studien har satt søkelys på stemmene til de to VTA-O medarbeiderne, og som dermed fremmer brukerperspektivet.
Utvalget har bestått av åtte personer som alle har bidratt inn i samarbeidet på veien frem mot VTA-O- ansettelsene. Utvalget består av to NAV-veiledere, to jobbveiledere, to arbeidsgivere og to personer som er ansatt i varige tilrettelagte stillinger i ordinært arbeidsliv.
I studien har det kommet frem funn som beskriver forskjellige erfaringer i samspillsprosessene hvor noen har ført frem mot ansettelse i VTA-O og andre har vært hemmende.
Møtene med jobbveiledere i VTA-tiltaket har variert ut fra erfaringene om de uføretrygdede har fått informasjon om mulighetene VTA-O-tiltaket gir, om det er blitt vist interesse for hvem de er, har av arbeidserfaring og spurt om hva de selv ønsker å arbeide med. Erfaringene med oppstart i ordinært arbeidsliv har vært både gode og vanskelige, og kan ha sammenheng med arbeidsgivernes erfaringer og holdninger. En av arbeidsgiverne har erfart at mennesker som inkluderes er ressurser og den andre arbeidsgiveren erfarte at de ikke fungerte i jobben. En av kvinnene hadde en god start og en av dem erfarte at det var krevende å tilegne seg nye arbeidsoppgaver og skummelt å arbeide for en ny arbeidsgiver.
Studien viser funn om stigma og skam ved å på utsiden av arbeidslivet og være uføretrygdet. Ved å begynne i VTA-tiltaket erfarte en av kvinnene å modne ved å øke egen mestringsfølelse i arbeidet hun utførte og erfarte at hun ble klar for å arbeide i ordinært arbeidsliv. Den andre ville ikke arbeide i VTA-tiltaket og fikk veiledning rettet direkte ut mot ordinært arbeidsliv. Ingen av kvinnene erfarte at det var skam og stigma å arbeide i VTA-O-stillinger.
Konklusjon
Denne studien har undersøkt erfaringer til to personer som har startet opp i VTA og blitt ansatt i VTA-O. Erfaringene til de uføretrygdede kvinnene har vært både gode og krevende på veien frem mot ordinært arbeidsliv. Følelsene de har erfart har vært både ubehagelige og gode.
Kvinnene har erfart å bli undervurdert, opplevd skam og stigma i samspillsprosessene. De har også erfart å samarbeide med jobbveiledere som fremstår med gode relasjons og handlingskompetanser. Disse erfaringene har vært positive ved å få støtte, få informasjon og ha konstruktiv dialog. I fellesskap har ordene i samspillet bidratt til å skape felles målsetting om hvor de ønsker å arbeide og hvordan de skal nå målet.
Erfaringene med å bli ansatt i en VTA-O-stilling har gitt verdighet, stolthet, yrkesidentitet og tilhørighet. Det er ingen funn i studien som tilsier at det oppleves stigmatiserende eller skamfullt å arbeide i VTA-O, når kvinnene arbeider med det de ønsker selv. I dag er det 3311 personer som arbeider i VTA-O. Erfaringene kvinnene har fått ved å bli ansatt i VTA-O-tiltaket er at deres drøm om arbeid i ordinært arbeidsliv har gått i oppfyllelse.
Nøkkelord: Relasjon, erfaringer, informasjon, tro, stigma, VTA-O og ordinært arbeidsliv. | |