| dc.description.abstract | Et område som har fått betydelig økt oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet de siste årene, også på skolefeltet, er psykisk helse. Angst i (skole)hverdagen er dokumentert som et voksende problem hos barn og unge (Haugland et al., 2017), og det etterspørres virksomme tiltak. Mini-RISK er et mestringskurs som gjennomføres i grupper for engstelige elever. Det er utviklet til bruk i grunnskolen, og det prøves nå ut i Kristiansand kommune som et lavterskeltilbud. Ansatte i skolen leder gruppene. I min masteroppgave har jeg sett nærmere på erfaringer fra implementeringen av Mini-RISK.
Studien er en kvalitativ intervjustudie. Det er gjennomført fokusgruppeintervju og individuelle intervju. Gjennom å snakke med de som utøver de selektive tiltakene i sin arbeidshverdag (gruppelederne) og deres ledere (skoleledere), er målet med studien å få innsikt i erfaringene som formidles, og med det kunne identifisere faktorer som kan hemme og fremme implementeringen. Dataanalysen er inspirert av Braun og Clarke sin tematiske analyse (Braun & Clarke, 2006).
Studiens problemstilling er:
Hvilke erfaringer har gruppeledere og skoleledere i Kristiansand kommune med gjennomføring av mestringsgrupper (Mini-RISK) for engstelige elever i grunnskolen?
Erfaringene til skolelederne og gruppelederne i denne studien er at Mini-RISK funker, de har tro på opplegget, men opplever at det er ressurskrevende og til dels store forskjeller på hvordan dette løses på de ulike skolene. De trekker frem gode resultater for barna som deltar, og grundig opplæring og veiledning til gruppelederne, som hovedfaktorer til hvorfor de har tro på Mini-RISK. Om tiltaket vil være bærekraftig over tid vil, som funnene peker på, være avhengig av ressurser, personlig engasjement, samt støtte fra ledelsen. | |
