| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Personer som utvikler rusmiddelavhengighet, har i mange tilfeller opplevd fysiske og følelsesmessige traumer i oppvekst og ellers i livet. Rusmidler kan bli brukt for å håndtere følelsesmessige smerte etter traumer.
Hensikt: Studien hadde til hensikt å avdekke hva forskning så langt viste angående pasienters erfaringer med hva som var til hjelp, og hva de opplevde negativt i behandling, når de hadde rusmiddelavhengighet og hadde opplevd traumer. Studien skulle også undersøke forhold ved terapeuten som var til hjelp eller hinder.
Metode: Systematisk litteraturstudie med innholdsanalyse av resultater fra fagfellevurderte kvalitative studier.
Resultater: Resultatene viste pasienters behov for å lære å «håndtere selve livet»; inkludert følelser, psykiske problemer, traumer, relasjoner og dagliglivet. Det opplevdes negativt hvis de ikke fikk hjelp til å nå egne mål eller snakke om traumeerfaringer. Relasjonen til terapeuten kunne bety mye for å bygge selvfølelsen ved å oppleve å bety noe for andre. Tryggheten i relasjonen bidro til at de kunne snakke om traumeerfaringer og andre problemer. Det opplevdes negativt hvis terapeuten var overarbeidet, ikke ville snakke om det som var viktig for dem eller ikke holdt det de lovet. Pasientene hadde behov for å snakke med likemenn og delta i ettervern aktiviteter.
Konklusjon: Resultatene viste at det i stor grad var viktig å være i recoveryprosess fra rusmiddelavhengighet og traumer. For å være i recoveryprosess hadde pasientene behov for hjelp og støtte til å håndtere alle sider av livet: traumeerfaringer, psykisk helse, relasjoner og praktiske utfordringer. Recoveryorientert tilnærming og traumebevisst omsorg kan innlemmes i tilnærmingen når pasienter har rusmiddelavhengighet og traumer.
Nøkkelord: Rusmiddelavhengighet, Traumer, Recovery, Traumebevisst omsorg | |