Sammenhengen mellom fysisk kapasitet i lab og fysisk prestasjon i kamp på mannlige profesjonelle fotballspillere

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom fysisk kapasitet i lab og fysisk prestasjon i kamp på mannlige profesjonelle fotballspillere. Metode: Elleve spillere (alder, 25,4 ± 3,4 år; høyde, 183,8 ± 5,1 cm; kroppsvekt, 78,3 ± 4,9 kg) deltok i denne tverrsnittstudien. Studien kartla fysiske kapasitet i lab (5 og 10 m sprinttid; toppfart; svikthopphøyde; maksimal kraft, hastighet og effekt i benpress) ved å gjennomføre nevromuskulære tester i et laboratorium, og fysisk prestasjon i kamp (akselerasjonsbaserte eksterne belastningsvariabler og toppfart) ved å overvåke 7 offisielle kamper. Resultater: Bayesiansk korrelasjonsanalyse viste til moderat evidens for sterke, positive korrelasjoner mellom 5 m sprinttid i lab og antall høyintensive aksjoner (𝝉 = 0,52, BF10 = 3,53) og antall retardasjoner (< –2,5 m/s2) (𝝉 = 0,52, BF10 = 3,53) i kamp, mellom 10 m sprinttid i lab og antall høyintensive aksjoner i kamp (𝝉 = 0,57, BF10 = 5,52), samt mellom toppfart i lab og maksimal akselerasjon i kamp (𝝉 = 0,55, BF10 = 4,46). De resterende resultatene (94 av 98) var inkonklusive (𝝉 = –0,42 til 0,46, BF10 = 0,38–2,18). Konklusjon: Denne studien demonstrerer sterke, positive assosiasjoner mellom 5 m sprinttid i lab og antall høyintensive aksjoner og antall retardasjoner (< –2,5 m/s2) i kamp, mellom 10 m sprinttid i lab og antall høyintensive aksjoner i kamp, samt mellom toppfart i lab og maksimal akselerasjon i kamp. Foruten disse funnene, er det ikke tilstrekkelig med empirisk støtte til å kunne konkludere med at det er, eller ikke er, en sammenheng mellom fysisk kapasitet i lab og fysisk prestasjon i kamp på mannlige profesjonelle fotballspillere.