| dc.description.abstract | Alkoholforbruk regnes som en av de viktigste risikofaktorene for dødsfall. Denne studien handler om å belyse forskning på helseeffekter av alkoholbruk som kan føre til døden, og hvilken rolle størrelsen på inntekten til befolkningen kan spille i denne sammenhengen. I tillegg viser tidligere studier en klar positiv sammenheng mellom inntekt og alkoholforbruk. Formålet med studien er å kartlegge hvordan inntekt og alkoholforbruk og alkoholrelatert død varierer etter tid, kjønn og alder, for å forebygge alkoholrelatert lidelse, helseskader og døden. Metoden i studien er kvantitativ; den baserer seg på registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI) og Vinmonopolet. Målinger gjøres både samlet og etter kjønn og alder. Studien omfatter hele landet med årlige målinger fra 1996 til 2019, både for hele tidsperioden og de to separate periodene 1996-2007 og 2008-2019. I tillegg vil studien trekke på forskning i vitenskapelige artikler om alkoholrelatert dødelighet. Analysen baseres på bivariat korrelasjon i IBM SPSS. Tre analytiske tilnærminger ble benyttet: 1) korrelasjoner mellom inntekt, alkoholbruk og alkoholrelaterte dødsfall; 2) korrelasjoner mellom prosentvise endringer i inntekt, alkoholforbruk og alkoholrelaterte dødsfall; og 3) korrelasjoner mellom de absolutte risikoene for alkoholrelatert dødsfall og inntektselastisiteter.
Resultat. Den første analytiske tilnærmingen viste at etter hvert som inntektene økte, kunne dødsfall for menn og kvinner med psykiske lidelser falle betydelig, men moderat for dem med leversykdom. Videre har inntekt de siste årene ikke korrelert med dødsfall pga. leversykdom. I tillegg kan den negative effekten funnet i studien bety en økning i bruk av vin og brennevin de første årene. Samtidig kan den positive korrelasjonen funnet i studien bety en nedgang i bruk av brennevin og øl de siste årene.Disse effektene var sterkere hos menn enn hos kvinner.
Den andre analytiske tilnærmingen viste en nedgående trend i brennevinsforbruk de siste årene, samt en nedgang i vin- og ølforbruk i den første perioden og en økning i vin- og ølforbruk de siste årene. Analysen viste ikke et klart samsvar mellom alkoholrelaterte dødsfall og alkoholforbruk etter kjønn, alder og tidsperiode.
Den tredje analytiske tilnærmingen viste at etterspørselen etter brennevin i seg selv vokste sammen med inntekten, men har blitt mindre sensitiv de siste årene, nemlig mindre inntektsavhengig blant mennesker i alle aldre som drakk brennevin og døde av psykiske lidelser. Samtidig var etterspørselen etter brennevin blant middelaldrende mennesker som døde av leversykdom, positivt relatert til inntekt, og den har de siste årene blitt mer følsom og sterkt avhengig av inntekt.
Konklusjon: Ved å dele dataene inn i to tidsperioder ble det funnet at flere menn og kvinner døde av å drikke vin i den første perioden, av både leversykdom og psykiske lidelser, og de siste årene av å drikke øl. Dessuten viste den første og andre tilnærmingen at personer som endrer drikkevanene sine til fordel for å drikke vin, hadde mindre sannsynlighet for å dø av både psykiske lidelser og leversykdom, både i de første og siste årene. I tillegg målte den tredje tilnærmingen brennevinsforbrukets følsomhet for inntekt, og viste at nivået på brennevinsforbruket til menn og kvinner i alle aldre som døde av psykiske lidelser, er uavhengig av inntektssvingninger. I sin tur er mengden brennevin som ble konsumert av middelaldrende mennesker som døde av leversykdom, svært følsom for endringer i inntekten.
Det vil si at resultatene fra de tre ulike analytiske tilnærmingene ikke var klare, og denne usikkerheten i resultatene tillater ikke å trekke entydige konklusjoner. Det er mulig at den tredje analytiske tilnærmingen, nemlig korrelasjonen mellom dødelighetsrisiko og inntektselastisitet, er mer sensitiv enn de to første tilnærmingene. Men dette må utforskes i fremtidig forskning. | |
