| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Operasjonssykepleiere har ansvar for instrumentene under kirurgiske inngrep. Mister man kontrollen over instrumentene kan det ha negative konsekvenser for pasienten og det kirurgiske teamet. Noen sykehus bruker standardisert oppdekking av assistansebordet på kirurgiske inngrep, blant annet keisersnitt.
Hensikt: Å undersøke operasjonssykepleieres erfaringer og holdninger til en standardisert oppdekking av assistansebordet ved akutt keisersnitt.
Problemstilling: Hva er fordelene og ulempene ved å bruke en standardisert oppdekking av assistansebordet til akutt keisersnitt?
Metode: Vi samlet data gjennom 12 kvalitative, semi-strukturerte dybdeintervjuer med operasjonssykepleiere. Data ble analysert ved hjelp av Malterud’s systematiske tekstkondensering.
Resultater: Analysen viste 4 resultatkategorier og 12 underkategorier. Det viktigste for deltakerne var å ha kontroll over instrumentene. Standardisert oppdekking viste seg spesielt nyttig for uerfarne operasjonssykepleiere, i akutte situasjoner, i samarbeidet med gynekologene og ved samtidighetskonflikter. Noen ulemper kom fram, som at overgangen til å innføre en standard kan skape utfordringer, spesielt for erfarne operasjonssykepleiere, og at standarden ikke passer alle ergonomiske behov og situasjoner. Det var noen uenigheter om individuelle tilpasninger i oppdekkingen ble sett på som en fordel eller en ulempe. Det ble understreket at standardisert oppdekking aldri måtte erstatte tellekontrollen.
Konklusjon: En standardisert oppdekking kan sørge for å kvalitetssikre optimalt samarbeid og gjøre at operasjonssykepleiere kan føle seg trygge, uavhengig av erfaringsgrad. Bruk av en standard gir allikevel ikke nødvendigvis det beste resultatet i alle situasjoner og kan være utfordrende, spesielt i implementeringsfasen.
Nøkkelord: Operasjonssykepleier, assistansebord, standard oppdekking, organisering, sikkerhet, erfaring, akutt keisersnitt.
Abstract
Background: Surgical nurses have responsibility for the instruments during surgery. Losing control of the instruments can have negative consequences for the patient and the surgical team. Some hospitals use a standardized set-up of the Mayo stand for surgeries, including Cesarean Section.
Purpose: To examine the surgical nurses’ experiences and attitudes regarding using a standardized set-up of the Mayo stand during emergency Cesarean section.
Research question: What are the advantages and disadvantages of using a standardized set-up of the Mayo stand during emergency Cesarean section?
Methods: We collected data through qualitative, semi-structured, in-depth interviews with 12 surgical nurses. Data was analyzed using Malterud’s systematic text condensation.
Findings: The analysis revealed 4 result categories and 12 subcategories. The most important thing for the participants was to keep control of the instruments. Standardized set-up proved most useful for the inexperienced surgical nurses, in acute situations, in cooperation with gynecologists and during concurrency conflicts. Some disadvantages emerged, such as that the implementation can be challenging, especially for the experienced and a standard does not suit all ergonomic needs and situations. Some disagreed whether individual adaptations to the set-up were an advantage or a disadvantage. They emphasized that a standardized set-up must never replace a counting control.
Conclusion: Ideally, a standardized set-up can ensure the quality of optimal collaboration and make surgical nurses feel safe, regardless of experience. However, using a standard is not necessarily the best in all situations and can be challenging, especially during implementation.
Keywords: Surgical nurse, Mayo stand, standardized set-up, organizing, surgical safety, experience, emergency Cesarean section. | |
