| dc.description.abstract | Denne masteren handler om fagpersoners erfaringer i direkte arbeid med barn og unge som har vært utsatt for krenkelser og traumer. Fokuset er på hvilke erfaringer og tanker fagpersonene har om barnas fysiske kropp og kroppslige reaksjoner. Videre spørsmål i oppgaven er hvordan fagpersonene bruker fysisk aktivitet som tilnærming til barna/ungdommene.
Interessen for koblingen mellom psyke og soma kommer etter mange års erfaring i arbeidet som fysioterapeut for barn og unge. Den biopsykososiale modellen har vært viktig inn i forskningen. Viktigheten av tema kan sees gjennom forskning og tall som viser at det er mange barn og unge som kommer med krenkelser og traumer som man ser preger dem i deres utvikling.
Det er benyttet kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervju inn mot 6 informanter med forskjellig fagbakgrunn. Informantene har lang erfaring med å stå i nær relasjon til barna/ungdommene, men med ulike rammer og faglig ståsted.
Konklusjonen er at informantene har en bevissthet om barnas kroppslige reaksjoner og uttrykk, og viser til erfaringer med at traumer kan sette seg i barnets fysiske kropp på forskjellige måter. Dette eksemplifiseres med blant annet kroppslig smerte, uro, affekter, motoriske vansker og funksjonelle lidelser. Videre konklusjon er at kroppslig tilnærming til barna er viktig for informantene, og de trekker særlig frem lek og lekenhet. Informantene vektlegger den trygge relasjonelle voksne som viktig for å møte, forstå og trygge barna. Deltakelse og normalitet i barnets liv er et mål, og dette gir støtte for den biopsykososiale modellen mot barn som har vært utsatt for krenkelser og traumer.
Nøkkelord: barn og unge, krenkelser og traumer, kroppslige uttrykk og reaksjoner, lek, biopsykososial tilnærming | |