Show simple item record

dc.contributor.advisorBarken, Tina Lien
dc.contributor.authorRypestøl, Henriette
dc.date.accessioned2022-09-21T16:25:15Z
dc.date.available2022-09-21T16:25:15Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:109770807:51759602
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020419
dc.description.abstractSAMMENDRAG Bakgrunn: Rundt 9000 personer i året pådrar seg et hoftebrudd etter et lavenergifall, og eldre mennesker er overrepresentert. I tillegg til hoftebruddet er mange av pasientene skrøpelige, og kan være preget av komplekse medisinske problemstillinger. Av denne grunn er ortogeriatrisk organisering en måte å følge opp denne pasientgruppen på, og sykepleiere har en sentral rolle på sengeposten med kontinuerlig tilstedeværelse. Hensikt: Hensikten med studien er å få økt forståelse for sykepleieres erfaringer med postoperativ oppfølging av hoftebruddspasienter på en ortogeriatrisk avdeling. Metode: Kvalitativ metode. Syv sykepleiere med erfaring fra ortogeriatrisk avdeling ble intervjuet med individuelle, semistrukturerte intervjuer. Kvalitativ innholdsanalyse er benyttet, og den vitenskapsteoretiske tilnærmingen er hermeneutisk-fenomenologi. Resultater: To temaer som favner sykepleiernes erfaringer med postoperativ oppfølging av hoftebruddspasienter på ortogeriatrisk avdeling er sentrale i denne studien; todelt faglig fokus krever helhetlig avansert sykepleie, og todelt faglig fokus krever organisatorisk kompetanse. Konklusjon: Sykepleiere opplever å bli trukket mellom klinisk og organisatorisk kompetanse, og det sammensatte todelte faglige fokuset krever både medisinsk og kirurgisk kunnskap. Pasientoppfølgingen kan være krevende på bakgrunn av pasientenes komplekse sykdomsbilde, samtidig som sykepleierne har en koordinerende bindeleddsfunksjon som krever organisatorisk kompetanse. Nøkkelord: Sykepleie, erfaring, ortogeriatri, tverrfaglig, hoftebrudd, postoperativ, kompetanse ABSTRACT Background: Around 9,000 people a year suffer from a hip fracture after a low energy fall, and older people are overrepresented. In addition to the hip fracture, many of the patients are frail, and can have complex medical issues as well. For this reason, orthogeriatric organization is a way to follow up this patient group, and nurses have a central role in the ward with continuous presence. Purpose: The purpose of this study is to gain an increased understanding of nurses' experiences with postoperative follow-up of hip fracture patients in an orthogeriatric ward. Methods: Qualitative method. Seven nurses with experience from the orthogeriatric ward were interviewed using individual, semi-structured interviews. Qualitative content analysis has been used, and the theoretical approach to science is hermeneutic-phenomenology. Results: Two topics that embrace the nurses' experiences with postoperative follow-up of hip fracture patients in the orthogeriatric ward are central to this study; divided professional clinical focus requires holistic advanced nursing, and divided professional focus requires organizational competence. Conclusion: Nurses experience being drawn between clinical and organizational competence, and the complex divided professional focus requires both medical and surgical knowledge. Patient follow-up can be demanding on the basis of the patients' complex illness, simultaneously as the nurses have a coordinating link function that requires organizational competence. Keywords: Nurse, experience, orthogeriatrics, interdisciplinary, hip fracture, post-operative, competence
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleSykepleieres erfaringer med oppfølging av hoftebruddspasienter på en ortogeriatrisk avdeling
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record