| dc.description.abstract | Den demografiske utviklingen i Norge er nå i endring. Vi får en betydelig andel eldre, som lever lengre, med komplekse og sammensatte helseutfordringer.
Sett sammen med at samfunnet mangler, kvalifisert helsepersonell, har det gjort at behovet for bærekraftige løsninger er nødvendig. Digitalisering og digitale løsninger kan i stor grad medvirke til å løse utfordringene vi står overfor.
Hensikt og problemstilling til prosjektet har vært å studere hvilke faktorer som må til for å få digitalt utenforstående eldre til og øke digital bruk med DigiHelse som et fokusområde. Med eldre menes her personer fra 67 år, som i tillegg mottar hjemmebaserte tjenester fra kommunen.
I prosjektet har vi anvendt en deduktiv tilnærming og et kvantitativt design hvor vi har brukt spørreskjema rettet mot brukere, pårørende og frivillige organisasjoner i fem utvalgte kommuner i Agder som har tatt i bruk DigiHelse. Vi har brukt Antonovsky sin teori om salutogenese, læren om hva som gir god helse, og deler av UTAUT- modellen som rammeverk.
Basert på våre funn ser vi at eldre over 67 år har behov for de tjenestene som de digitale løsningene tilbyr. Videre ser det ut til at digitale løsninger må vekke personlig interesse for ønske om bruk av teknologi. Veiledning en til en er en faktor som blir verdsatt av de eldre, og er en mulig inngang for å øke bruk av digitale løsninger, som for eksempel DigiHelse.
Søkeord: digtitalt utenforskap, eldre, faktorer for økt bruk, konsekvenser, gevinster, digitalisert samfunn | |