| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet utforsker den nye optimismen rundt forvaltningsverktøyet arealregnskap og hvordan dette knyttes til naturkrisen. Naturkrisen er den betegnelsen som vi har gitt til den store mengden habitattap og utryddelse av arter som foregår på verdensbasis. Klimakrisen og naturkrisen er sterkt knyttet sammen, og forsterker hverandre, noe som betyr at man må håndtere disse krisene samtidig for å kunne hindre en forverring av situasjonen. Arealendringer er den største årsaken til naturkrisen, som handler om hvordan vi bygger ned natur til fordel for et annet formål, for eksempel til næring eller boligbygging. Arealregnskap presenteres som løsningen på en ineffektiv og lite helhetlig arealplanlegging i norske kommuner ved å beregne alle arealformål i kommunen. Selv om det er mye potensial i et arealregnskap så er det noen svakheter knyttet til potensialet for å gjøre noe med naturkrisen. Som vi skal komme innom så er det ikke noe nytt at man utvikler nye teknologier for å løse klimakrisen. Arealregnskap kan på mange måter anses som en videreføring av den teknologioptimistiske tilnærmingen til bærekraft kalt økologisk modernisme. Økologisk modernisme, eller grønn kapitalisme, er en tilnærming til bærekraftig utvikling hvor det legges vekt på at den mest realistiske veien til bærekraft er å omstille de eksisterende strukturene i samfunnet til å bli ‘grønne’. Dette inkluderer en videreføring av kapitalisme, markedslogikk og troen på teknologisk utvikling. Troen på at fortsatt vekst og økologisk bærekraft er kompatible står sterkt i økologisk modernisme, det eneste hinderet er at vi ikke har utviklet bra nok teknologier til å effektivt utnytte ressursene. Spørsmålet som stilles er om en slik tilnærming til bærekraft er nok for å omstille samfunnet til å håndtere klimakrisen og naturkrisen, eller om det er behov for alternative løsninger.
Casen for denne oppgaven er region Agder, en spennende region hvor det skjer mye i forhold til utviklingen av arealregnskap. Forumet for klima og miljø, som er en del av den regionale samhandlingsstrukturen og et av tre forumer som til sammen kalles forumene for samfunnsutvikling, har satt arealregnskap som sitt satsningsområde for 2022. Den 9. mai 2022 ble det holdt et seminar i forumene for samfunnsutvikling hvor temaet for seminaret var målkonflikten vern og industrietablering. Det er spesielt industrietableringen Morrow Batteries i Arendal kommune som har utløst behovet for å snakke om arealbruken i Agder, siden etableringen kommer til å beslaglegge et stort område med urørt natur. Arealregnskap presenteres som det verktøyet som skal legge grunnlaget for å balansere arealbruken i Agder, og det brukes nå mye tid og ressurser blant administrasjonen i kommunene og fylkeskommunen for å få disse regnskapene på plass. For å forstå hvorfor så mange mener at det er arealregnskapet som er løsningen på arealbruk i Agder (og med det naturkrisen) har jeg intervjuet ni personer i administrative stillinger i kommuner og fylkeskommunen i Agder. Intervjuene gir et innblikk i hverdagen til en planlegger som stadig får nye oppgaver for å løse klimakrisen og naturkrisen og hvordan det å vekte naturen i arealplanlegging ofte blir en kamp om hva som har verdi for samfunnet. | |
