| dc.description.abstract | Denne oppgaven analyserer en modell av Lars Wang, Hege Westskog, Eivind Selvig, Helene Amundsen og Reidunn Mygland først presentert i 2016 på Arendalsuka. Modellen viser eksempler på tiltak som kommuner kan bruke for å omstille til et lavutslippssamfunn (se Figur 3, side 23). I et lavutslippssamfunn reduseres dagens klimagassutslipp med 80 til 90 prosent. I modellen er det tre nivåer mot omstilling:
- Nivå 1: Enkle effektiviseringstiltak
- Nivå 2: Moderate systemendringer
- Nivå 3: Radikal omstilling
Hvert av nivåene har forslag på ulike tiltak kommuner kan bruke i grønn omstilling. I denne oppgaven analyseres noen av transport tiltakene. Formålet er å se om tiltakene passer til spredt bebygde strøk. For å finne ut av dette, har mennesker som bor spredt i landbrukskommunen Time blitt intervjuet. Informantene bor ruralt eller i tettsteder med maks 200 personer. I dag er det 900 000 mennesker som bor spredt i Norge (SSB, 2021a). Det drøftes også ulike utfordringer som er i rurale strøk.
Ut ifra tiltakene som ble analysert i oppgaven er dette resultatet:
Tiltak på nivå 1 i modellen kan brukes i spredt bebygde strøk. Tiltakene på dette nivået finnes allerede og handler om energieffektivisering gjennom eksisterende teknologi.
Tiltak på nivå 2 i modellen passer i varierende grad i spredt bebygde strøk. Tiltakene krever større grad av areal- og transportplanlegging, nettverksbygging, samarbeid på tvers av etater og engasjement.
Tiltak på nivå 3 i modellen passer ikke like godt i spredt bebygde strøk. Tiltakene som ble analysert i denne oppgavebesvarelsen har større potensial i byer og tettsteder. For å få til tiltak på dette nivået kreves det radikal omstilling og enda mer institusjonalisering og nettverksbygging fra kommunen i forhold til nivå 2.
| |