| dc.description.abstract | Hensikt: Målet med denne studien var å utforske om et individualisert power-treningsprogram som er basert på den teoretiske individuelle kraft-hastighetsprofilen (KH) er mer effektiv enn et balansert power-treningsprogram for å forbedre sprint- og hopprestasjon. Metode: Førti nasjonale eliteutøvere fra håndball og fotball (alder 22 ± 4, høyde 183 ± 10 og kroppsmasse 84 ± 15) gjennomførte en 10-ukers treningsintervensjon. Utøvernes teoretiske optimale kraft-hastighetsprofilen ble utviklet med knebøyhopp med forskjellig belastning (0,20,40,60.80 kilogram), og basert på utøvernes KH-profil så ble de kategorisert som enten kraft- eller hastighetsdominante. Gjennom randomisering ble utøverne plassert til å trene mot eller uavhengig av sin teoretiske optimale kraft-hastighetsprofil, og fikk tildelt treningsprogram deretter. Resultat: Både før og etter intervensjonen gjennomførte utøverne 20-meter sprint, knebøyhopp, hopp med motbevegelse (CMJ) og en pneumatisk Keiser power benpress. Ingen signifikante endringer i 20 meter sprint (-0.7% og -0.60%), CMJ (0.9% og 2.4%), maksimal powerutvikling (Pmax) (-0.1% og -1.6%), maksimal kraftutvikling (F0) (-0.4% og -1.9%), maksimal hastighetsutvikling (V0) (0.0% og -0.7%) og den teoretiske optimale KH-profilen (-0.4% og 4.2%) ble observert i både den individuelle og balanserte treningsgruppen, henholdsvis. Studien fant ingen signifikante gruppeforskjeller i de målte variablene. Konklusjon: Funnene fra denne studien støtter ikke at et individualisert treningsprogram basert på den teoretisk individuelle KH-profilen er mer effektivt for å forbedre sprint- og hoppferdigheter enn et balansert treningsprogram.
Nøkkelord: Styrketrening, håndball, fotball, kraft-hastighetsprofil, løping, spenst, eksplosiv styrke | |
