Lærerutdanningens bidrag til digital kompetanseheving blant studenter

Abstract

I 2006 introduserte Utdanningsdirektoratet digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene elever skal lære i skolen. Det er lærere som har ansvaret for å gi elevene digital kompetanse, og får å gjøre dette trenger vi også lærere som har god digital kompetanse. Studier viser at behovet for digital ferdighetsheving er stor blant lærere og at det er utfordrende å bruke IKT på en pedagogisk måte. Lærerutdanningen har derfor å et ansvar her i forhold til framtidige lærere.

På bakgrunn av dette ønsket jeg å undersøke hvordan lærerutdanningen bidrar til digital kompetanse i forhold til opplæring og utvikling av lærerstudenter, hvordan studentenes kompetanse er i dag og hvordan denne kompetansen er i forhold til å gjennomføre undervisning.

Studien har følgende problemstilling, delt inn i overordnet problemstilling med tilhørende forskningsspørsmål: ”Hvordan bidrar lærerutdanningen til digital kompetanseheving blant studenter?”

Forskningsspørsmål 1: Hva kjennetegner studentenes digitale kompetanse? Forskningsspørsmål 2: Hvordan er studentenes kompetanse til å gjennomføre undervisning med bruk av teknologi?

Studien har en kvalitativ forskningstilnærming og casestudie som forskningsmetode, der datainnsamlingen bygger på intervjuer.

Viktige resultater i denne studien viser at faglærere og fakultetene er de som må ta ansvaret for å undervise studentene, men blant de finnes det noen som er skeptiske i forhold til å ta i bruk ny teknologi og digitale verktøy samtidig som det er noen ildsjeler som foretrekker bruk av teknologi og oppsøker nye metoder å bruke det på. Dette skillet blant faglig ansatte medfører vanskeligheter med å få digital kompetanse godt integrert i lærerutdanningene.

De fleste studentene så på sin egen digitale kompetanse som god, fordi de kunne de grunnleggende tingene og var i stand til å prøve ut nye ting. De mente også at forventningene til læreren ble lagt veldig høyt i forhold til elevene, dette kan tolkes til at den didaktiske og pedagogiske bruken ikke sitter godt nok inne hos studentene.

Studentene har ikke så mye undervisningserfaring, men har forståelse for og ønske om å kombinere fagkunnskap, pedagogikk og teknologi. De er klar over at det er mulig, men ser likevel ikke viktigheten så godt når de er ute i praksis og det virker ikke som de har en bevisst måte å integrere teknologi i sin undervisning på. Selv om studentene var bevisste på digital kompetanse, nevnte de ikke noe om kildekritikk eller didaktisk bruk når de underviste. En lærere må kunne veilede elevene til kritisk tenkning og utvikle egne læringsstrategier når de navigerer etter informasjon på internett.

Denne studien har belyst en avgrenset del av hvordan lærerutdanningen legger opp til digital kompetanseheving og hvordan lærerstudenter opplever dette. Mitt forslag til lærerutdanningen er og se hva studentene fra denne undersøkelsen mener om opplæring og erfaring med digital kompetanse og hva deres mening om fagdag om IKT har gitt de, og da vurdere hvilke forbedringer som kan iverksettes.

Denne studien understøtter tidligere forskning som viser at lærerstudenter kan ha en ujevn opplevelse av digital teknologi på grunn av varierende ressurser, tilgang og klasseromspraksis, og at den digitale kompetansen ikke blir godt nok utviklet under utdanningen.