Prosessorientering ved universiteter i Norge En fler-casestudie av erfaringer ved tre norske universiteter

Abstract

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har uttalt at regjeringen vil fjerne tidstyver i offentlig sektor. Universitet er en type organisasjoner i offentlig sektor som har interesse av å eliminere tidstyver. Prosessorientering er en styringsdisiplin som ved å fokusere på prosesser fremfor funksjonelle og hierarkiske strukturer, muliggjør blant annet økt effektivitet og økt kvalitet. Det er utført lite forskning på prosessorientering ved universiteter. Hensikten med vår masteroppgave er derfor å frembringe forståelse og ny innsikt i hvilke effekter norske universiteter kan oppnå ved å innføre prosessorientering. Dette er en utforskende, kvalitativ fler-casestudie basert på et fortolkende forskningsperspektiv. Vi har gjennom semi-strukturerte intervjuer samlet inn data om prosessorienteringstiltak ved tre norske universiteter. De tre universitetene er Universitetet i Nordland, Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø. Våre funn indikerer at effekter av prosessorientering som er identifisert i tidligere litteratur, i stor grad gjelder for norske universiteter. Vi har videre identifisert to nye effekter av prosessorientering som ikke er omtalt i tidligere litteratur. Disse effektene er mer tid til de rette tingene og redusert sårbarhet i prosesser. Mer tid til de rette tingene innebærer at ressurser kan frigjøres og tilføres undervisning og forskning, hvilket bidrar til at universitetene i større grad kan oppfylle sin samfunnsoppgave. Redusert sårbarhet i prosesser innebærer at universitetene i mindre grad er avhengige av nøkkelpersoner for å gjennomføre sine prosesser. Det tredje funnet er at universitetene som deltok i studien ikke har utnyttet mulighetsrommet ved å bruke informasjonsteknologi for å understøtte arbeidet med å forbedre prosesser. Det kan anses som en begrensning i studien at to av tre case er fra universiteter som kun har arbeidet med å bli prosessorientert i en kort periode. Det kan tenkes at de identifiserte effektene av prosessorientering ikke nødvendigvis er sammenlignbare med universitetet som har arbeidet med prosessorientering i lengre tid. Videre kan det anses som en potensiell begrensning at respondentene som ble intervjuet i stor grad ble valgt av personer som jobber med prosessorienteringstiltakene ved de tre universitetene. Gjennom litteratursøk har vi ikke vært i stand til å finne forskning som omhandler prosessorientering ved norske universiteter. Vår studie bidrar til å utvide kunnskapsbasen på et fenomen hvor det tidligere ikke er utført mye forskning. Videre belyser vi viktigheten av prosessorientering, og at prosessorientering kan være like aktuelt og relevant for norske universiteter som virksomheter i privat sektor.