Det nøtte itj å vårrå flink ålein : innføring av telemedisinsk samhandling i norske kommuner

Abstract

Innledning Innføring av telemedisinske tjenester har vist seg å være komplekse, fordi det i en telemedisinsk innovasjon utvikles nye tjenester, prosesser og organisasjonsformer. Det er forsket mye på slike innføringer på sykehus, men vi vet lite om hvordan dette foregår i norske kommuner. Derfor har vår problemstilling vært: Hvordan foregår innføring av telemedisinske tjenester i norske kommuner? Materiale og metode For å besvare problemstillingen har vi brukte en kvalitativ metode med fire fokusgruppeintervju med 24 informanter fra 21 kommuner i tre helseregioner. Vi har brukt implementeringsmodellene Normalization Process Theory og FITT- Framework for å belyse våre funn. Resultater Helsemyndighetenes føringer og finansiering har hatt innflytelse på utviklingen. Alle hadde en grundig sosiologisk forankringsprosess. Prosessene har bestått av ildsjeler, pådrivere, bred involvering, kartlegging, markedsføring og systematisk tjenesteutvikling. Videre fant vi at det er utfordringer i samarbeid med HF. Deres rolle som samhandlingsaktør er betydningsfull og deres manglende deltakelse gir stagnert tjenesteutvikling. De tekniske utfordringer har vært mange. Kommuner har for lite båndbredde, og behovet for tilpasning av nettverk, teknologi, opplæring i bruk av videokonferanse og tjenesteutførelser er stort. Konklusjon Klare anbefalinger har kommet fram i løpet av studien. Disse omfatter bl.a. at man må støtte opp om lokale ildsjeler og pådrivere, sørge for bred involvering på alle nivå, gjøre en nøye behovskartlegging både av samhandlingsbehov og tekniske behov og sørge for en interkommunal teknisk tilrettelegging i samarbeid med Helsenettet. Nøkkelord: Telemedisin, innføringsprosesser, kommuner, samhandling