Bærekraftig forvaltning av landbruksareal

Abstract

Befolkningsvekst i Norge skaper et økt behov for bolig og næringsutbygging rundt tettsteder og byer. Omkring disse tettstedene og byene ligger det produktivt landbruksareal. Dette arealet er viktig å ivareta for Norges selvforsyningsgrad av mat, i tillegg til at det kun er 3 prosent av det totale arealet som er dyrka mark i dag (Miljøverndepartementet, 2011). Dermed er dette en verdifull ressurs som kommer i konflikt med utbygging av sentrumsområder. Det stilles nasjonale forventninger til jordvern som kommunene må ta hensyn til, for å sikre en helhetlig utvikling i Norge som trekker i samme retning. Likevel har kommunene stor makt til selv å bestemme hvilken type utvikling de ønsker, og dermed avhenger mye av både den nasjonale og kommunale utvikling av styringen som blir gjort på kommunenivå. For å studere planleggingsprosesser hvor tettstedsutvikling påvirker jordbruksareal på kommunenivå, har Handelsparken i Lyngdal kommune vært grunnlag for oppgavens casestudie. Problemstillingen som utgjør grunnlaget for avhandlingen er: «Hvilke faktorer er det som veier tyngst i avgjørelser kommunestyret tar i forbindelse med sentrumsutvikling i Lyngdal som skaper press på omkringliggende landbruksareal?» Formålet med avhandlingen har altså vært å se nærmere på hvilke faktorer av sosiale, miljømessige eller økonomiske som stiller sterkest i avgjørelser kommunestyret i Lyngdal tar, hva som er spenningen mellom de motstridende interessene og om det er mulig å skape en balanse i stedet for konflikt. Den kvalitative metoden er brukt for å belyse problemstillingen. Datagrunnlaget som er innhentet består av dokumentstudie og semi-strukturerte intervjuer med totalt 8 informanter. Romsletta, hvor Handelsparken nå er bygd, var opprinnelig noe av den beste landbruksjorden i Lyngdal kommune, men sterke interesser førte til at en regional handelspark erstattet jorden. Funnene indikerer at det hovedsakelig er næringsbygg som truer dyrka mark i Lyngdal kommune. Plasseringen til de store, flate landbruksarealene gjør dem attraktive for utbygging med tanke på tidsbruk og lave kostnader for tilrettelegging, noe som overskygger mulig alternativ utbygging som ikke bygger ned dyrka mark. En bit for bit utbygging med manglende hensyn til den helhetlige planleggingen gjør at det langsiktige perspektivet lider. Avhandlingen konkluderer med at dagens utvikling kan fungere her og nå, men ikke i et langsiktig perspektiv hvor landbruket til slutt er borte. Hovedkonflikten i casen er mellom næringsutbygging og ivaretakelse av dyrka mark, med en konklusjon om at det vil være mulig å skape en balanse mellom interessene dersom det åpnes opp for denne tankegangen i planprosessene i kommunene, og dersom kommunene er villig til å ta litt høyere kostnader for å skape en utvikling som ivaretar ressurser i et langtidsperspektiv.