Muligheter og utfordringer ved offentlig sektors involvering i delingsøkonomien

Abstract

Delingsøkonomi er et nytt fenomen i hurtig vekst som allmennheten ikke er godt opplyst om, og som med sine alternative forretningsmodeller utfordrer eksisterende næringer. Utbredelsen av disse forretningsmodellene har også ført til at eksisterende markedsreguleringer utfordres. Det eksisterer et stort potensiale for samfunnet i utnyttelse av stillestående ressurser, og dette konkretiseres ved delingsøkonomiens vekstprognose i Norge (~42 mrd. kroner innen 2025). Studiens hensikt har vært å belyse hvordan det offentlige skal involveres for realisering av dette potensialet. Vi har derfor formulert følgende forskningsspørsmål: Hvilke muligheter finnes ved offentlig sektors involvering i delingsøkonomien? Hvilke utfordringer finnes ved offentlig sektors involvering i delingsøkonomien? Hvilken rolle kan/bør det offentlige ta ved involvering i delingsøkonomien? Denne rapporten beskriver en utforskende og fortolkende kvalitativ studie av et relativt nytt fenomen. Resultatene har blitt syntetisert til følgende tre hovedkategorier av muligheter og utfordringer ved offentlig involvering i delingsøkonomi: Organisering Offentlige og private ressurser med lav bruksfrekvens kan utnyttes bedre for å redusere anskaffelses- og driftskostnader, samt tilføre samfunnet et bredere tjenestetilbud. Fleksibilitet i sysselsetting i det private og det offentlige identifiseres som en mulighet for bedre utnyttelse av arbeidskraft, men kan ha utfordringer knyttet til arbeidssikkerhet. En overordnet utfordring er at det offentlige kan risikere å utkonkurrere private tjenesteleverandører, avhengig av hvordan og hvilke ressurser som skal distribueres. Teknologi Ved å integrere delingstjenester i det digitale offentlige tjenestetilbudet kan sektoren skape et større datagrunnlag for beslutningstaking. Et større datagrunnlag skaper også nye muligheter for digital innovasjon. Ved å innføre et offentlig digitalt tillitsledd for transaksjoner mellom delingsvirksomheter og brukere, kan utfordringer knyttet til beskatning og brukerverifisering elimineres. Vertikalt integrerte systemer i offentlig IT-infrastruktur er en stor utfordring dersom offentlige IKT-ressurser skal samhandle med delingsvirksomheter. Det foreligger også utfordringer knyttet til eierskap over dataene som genereres i et slikt privat-offentlig samarbeid. Kultur Delings- og innovasjonskultur kan være delingsøkonomiens største bidrag, og måten fenomenet reguleres på vil ha innvirkning på norsk næringsutvikling. Manglende kultur for samhandling og plattformsatsing som er synlig i offentlig sektors mange isolerte tjenester, kan være til hinder for verdiskaping på ressurser delt mellom offentlig og privat sektor. IV Vi presenterer tre mulige roller det offentlige kan ta, i tillegg til dagens regulerende rolle. Rollene vi beskriver innebærer å aktivt utnytte delingsøkonomiens potensiale og er som følger: Innkjøper Ved å kjøpe tjenester av delingsvirksomheter, vil denne rollen tilføre den enkelte etat eller offentlige virksomhet muligheter for ressursbesparelser og muligheter for skalering av tjenestetilbud. Ressursplattform Rollen som ressursplattform innebærer å tilgjengeliggjøre offentlige ressurser via en digital plattform, med en transaksjonsmodell som minner om tradisjonelt utleie. Denne rollen innebærer en utfordring ved at det offentlige kan gå i konkurranse med privat næring. Dette viser seg å være en konkurransevridning som ikke er ønskelig. Tilrettelegger Det offentlige som tilrettelegger innebærer flere muligheter enn de to overnevnte rollene. Offentlig forsyning av infrastruktur setter visse rammer for hvilken retning utviklingen av delingsøkonomien kan ta. Rollen legger til rette for å skape og utvikle et innovasjonsmiljø bygget på et gjensidig styrkende forhold gjennom datautveksling mellom offentlig sektor og privat næring. Våre funn viser at rollen som tilrettelegger gir størst mulighet for realisering av delingsøkonomiens potensiale. Denne studien bidrar til kunnskap ved å sette søkelyset på mulighetsrommet ved offentlig involvering i delingsøkonomien. Dette viser seg å være større enn kun å utnytte stillestående ressurser. Det kan være direkte verdiskapende dersom det offentlige legger fundamentet for den orkestrerende rollen som tilrettelegger.