Personer med synsnedsettelser sin bruk av sosiale medier sett gjennom Affordance Theory : viktig lærdom til norske kommuner

Abstract

Det har vært en økning i digitalisering av tjenester og bruk av sosiale medier i offentlig sektor. På bakgrunn av det økte fokuset har det i forskning blitt introdusert begreper somuniversell utforming og tilgjengelighet, og prinsippet om lik tilgang for alle blir stadig fremhevet. En grunnleggende ferdighet for å bruke sosiale medier på ordinær måte er å bruke synet, for å observere og tilegne seg innhold som presenteres på en skjerm, enten det er på mobil eller PC. I 2015 ble det i utredningen til I all offentlighet (2015) blant annet konkludert med at norske kommuner sine Facebook-sider ikke tilfredsstiller krav til universell utforming, og det er derfor en fare for at ulike funksjonsgrupper ikke blir inkludert i sosiale medier. I et forskningsperspektiv er det også få eller ingen studier som fokuserer på personer med synsnedsettelser og bruk av sosiale medier, og det er derfor et hull i eksisterende forskning. For å bidra til ny kunnskap og bidra til forskning er denne masteroppgaven gjennomført medfølgende forskningsspørsmål i fokus: Hva påvirker personer med synsnedsettelser sin bruk av sosiale medier, og hva kan norskekommuner lære av dette? Studien er basert på kvalitativ forskningsstrategi, og for å finne svar på forskningsspørsmålet ble det samlet data gjennom intervjuer og observasjon av personer med synsnedsettelser, og intervjuer med kommuner. Resultatene fra intervjuer med kommunene viser at kommuner er bevisst på at det er variasjoner i hvem brukeren er og at kommuner jobber med universellutforming på sosiale medier gjennom å holde innhold enkelt og bruke et enkelt språk. Samtidig er kommunen bevisste på begrensningene knyttet til det å tilrettelegge og tilpasse de sosiale mediene som blir brukt da de sosiale mediene er verktøy som i utgangspunktet blir kontrollert og utviklet av en tredjepart. Data fra intervjuer av personer med synsnedsettelser er studert gjennom det teoretiske rammeverket «Affordance Theory». Rammeverket ble brukt til å identifisere hvordan affordances blir oppfattet, aktualisert og effekter av dette for å få en forståelse av personer med synsnedsettelser sin bruk av sosiale medier. I tillegg til å brukerammeverket til å få en forståelse av bruk har rammeverket blitt brukt til å identifisere flere faktorer som muliggjør eller hemmer aktualisering av affordances, og disse faktorene har fremstått som kritiske for bruk og forskningsspørsmålet. Muliggjørende faktorer har vist seg å være faktorer som gjør det mulig eller hjelper bruk av sosiale medier blant personer med synsnedsettelser. De muliggjørende faktorene som ble identifisert er: tilgang på hjelpemidler, universell utforming, fast struktur og alternative presentasjonsmåter. De hemmende faktorene som ble indentifisert er: synsnedsettelse i seg selv, bilder og video i innhold, hjelpemidler som ikke fungerer eller som er vanskelig å bruke, dårlig kvalitet på innhold og dårlig eller manglende struktur. Resultatet av denne masteroppgaven og diskusjonen av resultatene er sett med ulike lærdommer og forslag til praktiske tiltak og grep kommuner kan gjøre på sosiale medier for at mediene skal være mertilrettelagt for personer med synsnedsettelser. Disse hovedfunnene er et resultat av en diskusjon hvor en dypere forståelse av brukerne sett gjennom Affordance Theory er trukket inn, men også kommuners praksiser og forståelse er tatt i betraktning. Hovedfunnene er følgende: - Ikke alle som har synsnedsettelser bruker hjelpemidler, men innhold kan se annerledes ut hos de som bruker hjelpemidler. Kommuner bør prøve ut ulike hjelpemidler for å få en forståelse av hvordan disse fungerer og hvordan innhold ser ut gjennom hjelpemidler, og gjøretilpasninger basert på dette. - Det er bevissthet om universell utforming blant personer med synsnedsettelser. Oppfattelsen av universell utforming på offentlige nettsider bidrar til et økt, positivt helhetsinntrykk blant personer med synsnedsettelser. Kommuner bør vektlegge god utforming på sine nettsider for å opprettholde et godt helhetsinntrykk. - En fast og stabil struktur på sosiale medier er viktig for å gjenkjenne innhold og skape assosiasjoner blant personer med synsnedsettelser. Kommuner kan bidra til en bedre opplevelse for personer med synsnedsettelser ved å opprettholde en ryddig innholdsstruktur på sosiale medier. - Blant personer med synsnedsettelser er det enkelte som bruker alternative presentasjonsmåter for innhold på sosiale medier. Kommuner bør jobbe med å få en forståelse av ulike presentasjonsmåter, for eksempel ulike mobile enheter. Deretter bør kommuner teste hvordan innhold ser ut på de ulike plattformene. - Synsnedsettelser er komplekse å forstår hvis man selv ikke er berørt. Kommuner bør sette seg inn i hva det vil si å ha en synsnedsettelse og få en forståelse av kategoriseringer og definisjoner for å bedre kjenne denne målgruppen. For eksempel kan kommunen bruke en ”Synssimulator”. - Personer med synsnedsettelser kan ha store problemer med å tolke innhold som inneholder bilde, video eller smilefjes. Kommuner må bruke beskrivende tekst på bilder og video i sosiale medier og være kritisk til bruk av visuelt innhold. Samtidig bør bruk av smilefjes bli vurdert nøye. - Blant personer med synsnedsettelser kan det skje at hjelpemidler er utilgjengelige eller ikke fungerer. Kommuner bør ha universelt utformede nettsider som innhold kan bli krysspublisert til. Dette kan fungere som et tilrettelagt alternativt hvis hjelpemidler skulle svikte eller ikke kan bli brukt. - Store informasjonsmengder og manglende struktur kan være vanskelig å håndtere for personer med synsnedsettelser. Kommuner bør ikke bidra til informasjonsoverflod, og bør holde innhold enkelt og tenke over publiseringshyppighet. - God visuell kvalitet på innhold er viktig for å bidra til et tilgjengelig innhold for personer med synsnedsettelser. Kommuner bør publisere innhold av god visuell kvalitet, for eksempel slik at bilder har gode kontraster. For et godt helhetsinntrykk bør også kommunes nettsider har gode kontraster, være strukturerte og bruke gode skrifttyper.