| dc.description.abstract | Norske kommuner har i løpet av de siste årene i økende grad tatt i bruk sosiale medier som et verktøy for å kommunisere med innbyggere og næringsliv. Flere potensielle gevinster er knyttet til det offentliges bruk av sosiale medier. Kommunene kan blant annet oppnå økt de-mokrati ved å i større grad la innbyggere delta i og påvirke kommunenes prosesser. For å kunne lykkes med sin satsing, er kommunene i første omgang avhengige av å oppnå en in-tern fellesforståelse for sin bruk av sosiale medier. Utvikling og innføring av retningslinjer for bruk av sosiale medier, som av KS har blitt fremmet som ett av suksesskriteriene for at kom-munene skal kunne lykkes med sin bruk av sosiale medier, har til hensikt å fremme en slik fellesforståelse gjennom kompetanseheving og bevisstgjørelse. Til tross for at flere og flere norske kommuner har innført retningslinjer for bruk av sosiale medier i løpet av de siste årene, finnes det lite eksisterende litteratur om temaet.
Formålet med denne studien var å undersøke hva som kjennetegner norske kommuners ret-ningslinjer for bruk av sosiale medier. En «grounded theory»-tilnærming ble benyttet i ana-lysearbeidet. 72 kommuners retningslinjedokumenter, samt fire intervjuer med kommune-ansatte, ble analysert. Som et siste ledd i analysen ble empirien sammenlignet med eksiste-rende litteratur.
Den empiriske analysen førte frem til identifiseringen av fire hovedkategorier: 1) Juridiske forpliktelser, 2) Kommunenes tilstedeværelse i sosiale medier, 3) Ansattes private bruk av so-siale medier og 4) Kontekstspesifikke faktorer som former retningslinjene. De tre første ho-vedkategoriene omhandler retningslinjenes innholdselementer i form av konkrete bestem-melser, veiledning og råd om kommunens og dens ansattes bruk av sosiale medier. Den siste hovedkategorien utgjør faktorer som, avhengig av den enkelte kommunes behov, mål-settinger og tilnærming til bruk av sosiale medier, har påvirket hvilke innholdselementer som har blitt inkludert og hvordan retningslinjene har blitt utformet.
Funnene i studien bidrar til innsikt i hvilke retningslinjer for bruk av sosiale medier norske kommuner har, gir et fyldigere og mer forståelig bilde av fenomenet gjennom å sammen-stille empiri og eksisterende litteratur og foreslår en modell for fenomenet begrunnet i norske kommuners retningslinjer for bruk av sosiale medier. Siden det spesifikt er norske kommuners retningslinjer jeg har studert i denne studien, er det naturlig at det også først og fremst er norske kommuner som vil kunne ha mest interesse av, og potensiell nytteverdi fra, studiens funn.
Samtidig bidrar studien til en viss grad med å supplere eksisterende litteratur. Sammenlig-ningen av den empiriske analysen med eksisterende litteratur viste at mange av kategoriene som ble avdekket i analysen omtales i den eksisterende litteraturen, men den eksisterende litteraturen synes å være begrenset med tanke på kunnskap om hva som påvirker kommu-nens valg av innholdselementer og hvorfor retningslinjene utformes som de gjør (Kontekst-spesifikke faktorer som former retningslinjene). Studien supplerer derfor eksisterende litteratur med ny kunnskap på dette området. | nb_NO |
